Verden kaster seg blår i øynene. Det er ikke mulig å stable på beina en økonomi og et politisk system som ligner på det vi hadde pre-korona – det kan ta tiår advarer økonomer. Og hva om hele oljefondet går tapt? Sånt har skjedd før.
TEKST GRETE GAULIN
Nei, man kan ikke åpne verdensøkonomien igjen nå. Men man kan åpne den snart. Og da vil hjulene sakte men sikkert begynne å spinne igjen. Og så – etter et noe kaotisk lite tidsrom – vil alt være i gjenge igjen og livet kan atter vende tilbake til sin normalitet.
Nonsens.
Livet vil ikke vende tilbake til sin normalitet. Av tre grunner.
1: Jobbmytteri. Det er faktisk mange som ikke vil tilbake i jobb. I USA – landet som bærer verden på sine skuldre fordi det har et forbruk på 75 prosent av bnp der Kina har et forbruk på bare litt over 30 prosent av bnp – er arbeiderne allerede i opprør flere steder. De vil ikke tilbake. De har blitt fortalt at det å være på mindre enn to meters avstand innebærer fare for død. Og det vil de helst ikke utsette seg for.
De vil bli nødt selvfølgelig – men noe nøling vil det bli. Det kan faktisk hende at det vil bryte ut streiker og opprør enkelte steder. Pluss på de mange konkursene, og verden vil ha langt færre arbeidere enn før med tilhørende tap av skatteinntekter.
2: Om man må møte på jobb er det ingen som tvinger noen opp i et fly eller inn i en restaurant. Det vil ta lang tid før belegget er tilbake til pre-korona-nivåer, så lang tid at mange vil gå under.
Og hva med frisører, fysioterapeuter, hoteller, turistnæringen for øvrig, og alt annet som ligger under epitetet servicesektor?
Detaljhandelen i USA har falt med 98 prosent.
«Servicesektoren spiller en nøkkelrolle i OECD-økonomiene og utgjør over 60 prosent av samlet økonomisk aktivitet i de fleste OECD-land og over 70 prosent i 10 land,» skriver OECD i en rapport. I den hatten ligger selvfølgelig også alt som kan krype og gå innenfor IT-økonomien, som går så det griner akkurat nå. Men selv i USA utgjør den digitale økonomien bare 6,9 prosent av brutto nasjonalprodukt, ifølge Bureau of Economic Analysis (2017-tall) – tilsvarende 1350 milliarder dollar – mindre enn verdien på den første økonomiske støttepakka i USA.
3: Men den største spikeren i likkista vil være sparing. Globale husholdninger vil ta en kikk på sin personlige balanse – og få sjokk.
Det er to grunner til at folk vil bytte ut forbruk med sparing. Den første er at de ikke har noe valg da inntektene under korona – les nødhjelp fra myndighetene – allerede har blitt økset med mellom 20 og 40 prosent i den vestlige (og heldigst stilte) verden.
Passasjertrafikken (stiplet) i USA har falt med 65 prosent. Rød strek er fall etter 9/11 og grønn strek er fallet etter finanskrisa.
I Norge har man regnet ut at en tidligere inntekt på 480.000 kroner vil bli redusert til 352.000 kroner for permitterte og/eller på regjeringslønn.
Den norske støttepakken oppfattes å være jevnt god. Vi blir vel ikke overrasket om den skulle vise seg å være blant de beste i verden. Men et lønnskutt på over 100. 000 er selvfølgelig ikke bærekraftig for noen husholdning i dette landet. Og det er langt verre andre steder.
I store deler av verden fins det ikke penger til støttepakker.
I USA er det så langt pøst ut over 3000 milliarder dollar i krisehjelp – noe over 10 prosent av bnp. Malaysia ligger på topp, med 16 prosent av bnp. Storbritannia kan skilte med 15 prosent, Frankrike med 13-14 prosent, Tyskland med 10 prosent, Japan med 11 prosent og Canada og Kina med pluss minus tre prosent hver.
India – et land i total lockdown – har klart 0,8 prosent, og Argentina ligger på rundt to prosent. Andre er ikke med på lista i det hele tatt.
I Pakistan har man også valgt – eller blitt tvunget til – å fryse det meste av den økonomiske aktiviteten selv om statsminister Imran Khan uttaler at «en lockdown vil føre til sult og ruin.»
De såkalte fremvoksende økonomiene utgjør i dag 59 prosent av den globale økonomien. Bare i mars trakk investorer ut aksjer og obligasjoner fra dette markedet til en verdi av 83 milliarder dollar, skriver The Economist.
Underskuddet i USA vil gå fra dagens 1000 milliarder dollar til 3800 milliarder dollar.
Grunn nummer 2: Den andre grunnen tll at folk vil spare er at de vil beholde livet slik de kjenner det. Tap av jobb betyr tap av hus og hjem, tap av naboer og nettverk, venner og eiendeler – kort sagt alt.
Verdens husholdninger har en enorm gjeld samlet sett.
Sveits topper statistikken (2018-tall) med en husholdningsgjeld på 128 prosent av bnp. Deretter følger landene Australia, Danmark, Nederland, Canada og Norge – som alle har en slik gjeld på rundt eller over ett hundre prosent av bnp. I USA er tallet 75,9 prosent. All denne gjelden ligger som et vått teppe over husholdningene, og gjorde det altså allerede pre-korona. Denne gjelden må betjenes. Forbruk vil bli erstattet av sparing.
Uten etterspørsel, intet tilbud.
På samme måte som man bare har sett «første runde» i koronavirusets herjinger har man bare sett første runde i verdenskollapsen. Og i første ledd av denne setningen ligger den virkelige miseren:
Denne prisen – høy som den er allerede – har sannsynligvis blitt betalt helt forgjeves. Epidemiologer, virologer og smitteverneksperter har forent seg i en enighet om at høstens korona-utbrudd – som vil ligge oppå sesongens sedvanlige influensa – vil bli langt, langt verre. Hvis man ikke stenger ned da også – eller opprettholder stengingen helt til neste vår – vil den pandemi-bølgen vi kunne hatt nå komme da.
I USA – som er så gode på å gi oss tall – er fem prosent av befolkningen rammet pr. i dag – mistenkte smittede inkludert. Flokkimmunitet krever at minst 70 prosent har antistoffer – altså må 70 prosent ha hatt sykdommen og blitt friske. Tross optimistiske meldinger er det forstå-seg-påernes klare oppfatning at en vaksine fortsatt er 12 til 18 måneder unna.
I deler av verden plyndres matbutikkene allerede. Oljeprisen er i fritt fall, og vårt eget budsjett er allerede en teoretisk størrelse da det er satt opp etter en helt annen oljepris.
Hva om oljefondet rett og slett blir borte?
Bråstoppen i norsk økonomi er uten sidestykke i historien, melder SSB. Fire-fem uker inn i en lockdown som er global og som må vare et år hvis det skal ha noen hensikt, er prisen allerede uhyrlig over det meste av verden. Hvis nedstengningen fortsetter inn i 2021 vil prisen bli enda høyere.
Valget er vårt. Det er like brutalt som i krigstid: Millioner av syke og døde på den ene siden. En moderne perversjon av steinalderen på den andre.
FOTO: CHENGDU, KINA. SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 24. april 2020.
Globalt Perspektiv er en liberal nettavis som fortsatt er under oppbygging. Du kan støtte oss ved å vippse 20 kroner til 511021 ELLER ved å velge å følge oss ELLER ved å abonnere på nyhetsbrev (som vi bare sender ut en gang i måneden).
