Mange pasienter som puttes inn i korona-statistikken dør av resistente bakterier på sykehusene

i Viten av

Noen av de pasientene som nå puttes inn i korona-statistikken dør av helt andre årsaker. Et ukjent, men antakelig høyt antall dør av resistente bakterier. Opp mot halvparten av dem som døde av svineinfluensaen i 2009 døde faktisk av resistente bakterier, som yngler på sykehusene.

TEKST GRETE GAULIN

Har sykehusene våre blitt en del av problemet snarere enn løsningen?

I Italia, Spania og andre steder har helsepersonell blitt smittet av koronavirus-positive pasienter lagt inn på sykehus av helt andre årsaker og uten symptomer på Covid-19. Disse pleierne og legene har så vandret videre i gangene på sykehuset og smittet flere pasienter lagt inn av helt andre årsaker. Som så igjen har smittet annet helsepersonell og pasienter som ikke har testet positivt for koronavirus.

Dertil kommer helsepersonell sendt inn på intensiv-avdelingene uten tilstrekkelig smittevernutstyr. Der har de blitt smittet av virussyke pasienter – for noen av dem med døden til følge.

Det har kastet sykehusene inn i en rolle som pådriver av pandemien.

– Viruset var allerede rundt oss på et tidspunkt hvor vi fortsatt var opptatt av å teste dem som kom fra Wuhan og etterpå fra Italia, sier Angela Hernandez Puente, som er assisterende generalsekretær i den spanske legeforeningen. – Noen av våre leger arbeidet dessverre uten tilstrekkelig beskyttelse og fungerte som vektorer.

Legg til at et ukjent antall pasienter ikke egentlig dør som en følge av koronaviruset men av andre, underliggende diagnoser. Et ukjent men antakelig høyt antall dør av antiresistente bakterier som først og fremst finnes på sykehus og nesten ikke ute i samfunnet.

Og da er verden snublende nær en konklusjon om at våre stasjonære, sentraliserte og enorme kolosser av noen sykehus er det verste stedet for opphopning av virus- og/eller bakteriesmittede pasienter.

At Norge ikke skulle ha nok helsepersonell?? Det er godt gjort, i så fall.

Antall døde av Covid-19 har nådd pluss 500.000, er muligens dobbelt så høyt (fordi mange dør uten å være testet) og har lammet verden i månedsvis.

Det er en fryktelig sykdom for de mange som blir rammet hardt – la det ikke være noen tvil om det. Men i den voldsomme mediedekningen om en pandemi som virologer og epidemiologer faktisk har varslet om i årevis, er det ganske mye annet å snakke om også.

For eksempel hvordan alle – tross advarsler – klarte å være så utrolig og kriminelt uforberedt? Forresten – stryk det. Det ligger ikke i menneskets natur å forberede seg på «megaskjelvet», «århundrets tsunami» eller en ny spanskesyke. Derimot kan man stille spørsmålet: hvorfor kan ikke Norge – ett av verdens mest gjennomorganiserte land – skaffe feltsykehus OG helsepersonell som kan bemanne det sånn omtrent på rappen? Hvordan kan en helsesektor som rommer opp mot 400.000 sysselsatte innen helse- og sosialfag; et land hvor én av fem arbeidstakere er enten sykepleier eller lege eller annet tilsvarende (OECD-snittet ligger på én av ti) – noe som sender oss opp på en andreplass i verden hva angår helsepersonell pr. innbygger, bare overgått av Sveits – bli slått ut av kravet om en helsemessig beredskap for noen hundre pasienter?

I så fall er det på tide å sette en ny standard nå. For er det noe ekspertene er enige om, så er det at dette muligens ikke engang er toppen av isfjellet. Den neste krigen kan handle om helt andre småttinger: bakterier.

Så la oss snakke om noe helt annet, nemlig om de over 700.000 pasientene som dør hvert år fordi vi ikke lenger har antibiotika som virker. Det er mange ganger flere enn dem som hittil er død av koronaviruset.

Men de to henger sammen. Som andre typer av influensavirus også henger sammen med resistente bakterier:

Mellom 29 og 55 prosent av svineinfluensa-ofrene døde ikke av svineinfluensa men av resistente bakterier

Under den såkalte svineinfluensaen – med bokstavnavnet H1N1 – var den faktiske dødsårsaken for mellom 29 og 55 prosent av de 300.000 døde globalt faktisk resistente bakterier, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. Og det nye koronaviruset er intet unntak. Man har allerede studier som viser at 1 av 7 pasienter innlagt med Covid-19 har pådratt seg en farlig, sekundær bakterieinfeksjon. 50 prosent av pasientene som har dødd har hatt slike underliggende infeksjoner.

«Utfordringen knyttet til antibiotisk resistens kan bli en enorm kraft i form av flere syke og døde i vårt helsesystem etter hvert som koronavirus lungebetennelse strekker kritiske intensivavdelinger utenfor grensene av deres kapasitet», skriver tidligere leder av CDC, Julie L. Gerberding.

Problemet er allestedsnærværende og løsrevet fra andre sykdomsutbrudd:

«Om vi ikke agerer veldig fort – advarer UN Ad hoc Interagency Coordinating Group on Antimicrobial Resistance – så vil antibiotika-resistente sykdommer kunne forårsake 10 millioner dødsfall hvert år i 2050 og ha like ødeleggende effekt på økonomien som finanskrisa i 2008/09 (rapporten ble publisert før korona-pandemien). Om bare få år vil antimikrobiell resistens kunne sende 24 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.

«Bare i USA er det 2,8 millioner antibiotika-resistente infeksjoner hvert eneste år og mer enn 35.000 dødsfall,» skriver Gerberding. «Antibiotisk resistens har ikke fått samme oppmerksomhet som SARS-CoV-2 men utgjør en voksende global trussel.»

Tar man med C. difficile, en bakterie som ikke egentlig er resistent men som kan forårsake diaré og er knyttet til bruken av antibiotika, vil antall antibiotika-resistente infeksjoner i USA øke fra 2,8 millioner til over tre millioner og antall døde øke fra 35.000 til 48.000.

Som influensavirus er også denne trusselen usynlig. Og pasienter som allerede er svekket av virus (eller andre sykdommer) er et lett bytte for disse bakteriene, som vi ikke lenger har noe forsvar mot.

Disse bakteriene finnes nesten utelukkende på sykehus og andre hypermoderne, medisinske sentra.

Mareritt-bakterien er resistent mot nesten alle typer antibiotika

Ny forskning datert 2019 fant at antibiotika-resistente versjoner av Klebsiella pneumoniae, et patogen som kan forårsake respiratoriske og blodstrømsinfeksjoner i mennesker, er i full spredning på europeiske sykehus. Visse typer av K. pneumoniae er resistente mot carbapenem-antibiotika, som utgjør sistelinjeforsvaret i behandlingen av infeksjoner – noe som gir bakterien status som extremely drug resistant (XDR). Det blir anslått at 341 dødsfall i Europa skyldtes carbapenem-resistent K. pneumoniae i 2007; et tall som ble seksdoblet til over to tusen dødsfall i 2015, skriver EurekAlert, en nettside operert av American Association for the Advancement of Science.

ECDC – European Centre for Disease Prevention and Control – anslår at omlag 33.000 personer dør hvert eneste år som en direkte konsekvens av infeksjoner som skyldes bakterier som har utviklet resistens – et tall som overgår alle som dør av influensa, tuberkulose og HIV/AIDS til sammen.

I denne haugen av superbakterier har fokus ofte vært rettet mot MRSA – meticillin-resistente stafylokokker aureus. Men ifølge amerikanske CDC er de kanskje mest presserende antibiotika-resistente truslene akkurat nå:

Carbapenem-resistent Acinetobacter. Dette er en stamme bakterier som forårsaker ulike typer infeksjoner, inkludert sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og blodstrømsinfeksjoner. Brorparten av dem som blir rammet av denne bakterien har nylig vært behandlet på sykehus eller annen helseinstitusjon.

Resistent Candida auris (C. auris). Denne framvoksende trusselen kan spres hurtig på sykehus og forårsake alvorlige infeksjoner.

C. difficile. Gir livstruende sykdom – angriper fordøyelsessystemet og er mest vanlig hos pasienter som nylig har blitt behandlet med antibiotika på sykehus.

Carbapenem-resistent Enterobacteriaceae (CRE). Også referert til som «mareritt-bakterien» da noen stammer av CRE er resistent mot nesten alle typer antibiotika. Det gjør dem vanskelig å slå ut når pasienter blir smittet på sykehus. Klinikere må ofte velge behandlingsmetoder som enten er mindre effektive eller som er skadelig for pasienten.

Andre kilder lister opp:

Meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA – staphylococcus aureus)

ESBL-produserende enterobacteriaceae

Vancomycin-resistent enterococcus (VRE)

Multiresistente pseudomonas aeruginosa

Multiresistente acinetobacter og klebsiella

E.coli H30-Rx

Av alle disse har du antakelig bare hørt om E-coli. Det holder å vite at dette er bakterier som tar livet av deg hvis ikke antibiotika virker. Og dagens antibiotika virker ofte ikke.

Hva gjør vi hvis et av de ekstremt sentraliserte sykehus-anleggene våre blir slått ut av resistente bakterier midt under en pandemi?

Ledende eksperter har erklært at antibiotikaens livreddende aspekt har kommet til en ende – eller er i ferd med å gjøre det. Mot seg har antibiotika en formidabel fiende i form av bakterier som har vandret på denne jorden i milliarder av år og som kan produsere – den flittigste av dem, E. coli – 69 milliarder avkom i løpet av 12 timer med logaritmisk vekst.

Disse resistente bakteriene er i ferd med å underminere det som har vært selve fundamentet for all moderne medisin og offentlige helse. Og problemet blir verre for hvert eneste år som går.

I denne situasjonen, med resistente bakterier som en faktisk eller potensiell trussel på hvert eneste sykehus – koblet med vissheten om at pasienter som døde av svineinfluensaen og som nå dør av koronaviruset faktisk døde og dør av resistente bakterier – gjør våre helsemyndigheter og helsemyndighetene i de fleste andre land sitt aller beste for å gjøre sykehusene størst mulig med færrest mulig enheter.

Hva gjør vi hvis resistente bakterier slår ut ett av våre enorme helsekonserner i en setting da vi også må pleie tusenvis av ICU-pasienter under en pandemi?

FOTOS: SHUTTERSTOCK

Publisert i Globalt Perspektiv den 15. april 2020.