Hvis Sverige har gjort alt feil og alle andre har gjort alt riktig: Hvorfor har da Sverige lavere dødelighet pr. 100. 000 innbyggere enn både Belgia, Spania, Italia, Storbritannia, Nederland og Frankrike?
TEKST GRETE GAULIN
Det hamres og det jamres og i skuddlinjen står Sverige.
Årsaken er selvfølgelig at svenskene, via statsepidemiolog Anders Tegnell, har valgt en koronastrategi stikk i strid med resten av verden.
Det er å spille russisk rullett med menneskers liv, sier kritikerne, og det kan faktisk godt være at de har rett. Det skal man virkelig ikke se bort fra.
Nei, vi har valgt rett strategi, sier Tegnell & co (som tar selvkritikk for at de ikke hadde bedre beredskap for de eldre), som avviser at de søker flokkimmunitet mens det i praksis antakelig er akkurat det de gjør.
Det kan faktisk godt hende at de har rett. Det skal man virkelig ikke se bort fra.
Hvorom allting er:
Sammenlignet med Norge har Sverige pr. i dag ti ganger så mange koronadøde; et sted mellom to og tre tusen mens Norge, Danmark og Finland kan vise til bare noen hundretalls døde.
Regner man pr. 100.000 innbyggere ligger det svenske tallet på 21, Norge og Finland på 4 og Danmark på 7.
Med andre ord: alt ligger til rette for et kausalargument: det første fører til det andre. Strategien – som handler om å holde samfunnet mest mulig åpent – har slått feil og resultatet vil være et horribelt antall døde man ellers kunne ha unngått.
I motsetning til andre land i Norden som altså ligger langt lavere selv om man regner inn ulik størrelse på befolkningen.
Det litt underlige med all denne argumentasjonen er premissene som er lagt for debatten. Og det ligger i sakens natur at det er kritikerne av den svenske strategien som legger disse premissene.
Premisser man overhodet ikke vet om stemmer på dette tidspunktet.
Oppsummert:
1: Man vet for eksempel ikke om det er noen forskjell på den norske og svenske «strategien.» Et virus forholder seg ikke til politiske vedtak men til borgernes reaksjon på viruset. I teorien er det ikke sikkert det er noen stor forskjell på våre to land i det hele tatt.
For noen uker siden kunne Dagbladet bringe et fotografi som viste en tettpakket folkemasse på Grünerløkka i Oslo. Å flanere rundt norske vann i og utenfor marka er å gå i flokk med langt mindre enn to meters mellomrom. En nødvendig handlerunde på noen av de mest åpne kjøpesentrene viser masser av folk som skubber borti hverandre til enhver tid. Plantasjen? I rest my case.
Nå vet vi også at hundretusener av eldre har hatt besøk av en hjemmetjeneste hvis helsearbeidere ikke har hatt tilgang til eller prioritert masker.
Altså, at helsemyndighetene ikke har prioritert denne gruppa, hvilket er fornuftig nok siden smittevernutstyr er mangelvare.
Antakelig har nordmenn større distanse enn svenskene fordi folk ikke jobber oppå hverandre lenger – ei heller sitter på overfylte T-baner. Men vi vet ikke. Bare dem som har vært i Sverige de siste ukene vil kunne uttale seg om den forskjellen. Men det er jo ikke så mange i disse stengte-grenser-tider.
Nuvel.
Dette er bare et første og litt kverulantisk poeng. Andre ting er like og endog mer relevante.
2: Hvordan er aldersfordelingen av døde i Sverige kontra andre land? Hva er – om noen –levealderforskjellen? Hvordan er den etniske fordelingen? Hvor mange røyker? Hvor mange er overvektige?
Også her må man vite tallene – fra Sverige heter det at antall døde er så høyt fordi viruset har herjet så uhyggelig på akkurat sykehjem. Er svenske sykehjem hardere rammet enn norske sykehjem? Er immigrantsamfunn – Sverige har langt, langt flere immigranter enn resten av Norden – overrepresentert? Og hvis det er slik at det først og fremst er eldre som rammes: Hvor effektivt hadde det i så fall vært å stenge ned en økonomi som gamle på aldershjem nesten ikke har kontakt med?
Igjen – dette vites ikke. Men det finnes – eller vil snart eksistere – underliggende materiale her som setter tallene i perspektiv for oss. Inntil det er det faktisk helt uvisst om svenskene har vært helt geniale eller aldeles vørsløse.
3: Men den viktigste innvendingen er hvorfor man sammenligner Sverige med akkurat Norge, Danmark og Finland. Man kunne like gjerne ha sammenlignet de svenske tallene med de spanske og italienske – eller kanskje snarere Belgia som ligner mest i størrelse med nøyaktig samme folketall – pluss, minus elleve millioner.
Hvis Sverige har gjort all ting feil, hvorfor ligger da Sverige under tallene for Italia, Spania og Belgia, som tilsynelatende har gjort allting riktig? Er tallene i disse tre landene såpass høye fordi de stengte ned for sent? Er de høye til tross for at de stengte ned? Eller er de høye fordi nedstengning og lockdown har vært helt irrelevant? Eller hva?`
I lille Belgia kan man notere hele 56,8* døde pr. 100.000 innbyggere, over dobbelt så mange som i Sverige. Tross at landet har gjort alt riktig.
I Spania – under total lockdown – kan man notere en dødelighet på 47,4 pr. 100.000 innbyggere. I Italia er tallet 42,3 døde per 100.000 innbyggere. Men i lille Belgia kan man altså notere hele 56,8 døde pr. 100.000 innbyggere.
Alle disse tre har en dødsrate mye høyere enn Sverige, som altså ligger på 21 – økt til 22 pr. i dag ser vi. Også Frankrike, Storbritannia og Nederland ligger over målt etter 100. 000 borgere.
Folkens: det er altfor tidlig å si noe definitivt om hva som lønner seg eller ikke av strategier. Det er helt umulig å si hva den faktiske forskjellen – i motsetning til den juridiske – har vært i de ulike landene. Kanskje er det helt irrelevant hvilke verktøy i redskapskassa man tar i bruk. Kanskje er vi snart alle Sverige – nå later det til at landene begynner å åpne til tross for at viruset herjer villere enn noen gang.
Situasjonen fra mars til nå i april og senere i mai og juni vil ikke ha endret seg vesentlig – man kan si at helsevesenet har større oversikt nå og at kurven er flatet ut, men selve viruset har ikke gått sin vei. Det er en «kinesisk vending» som mn sa i gamle dager – men det er helt greit for oss at verdens ledere nå later som om faren er over og dermed åpner opp igjen : -)
*Alle tall over dødelighet er pr. 29. april. Land regner på ulike måter med Belgia mer tilbøyelig til å ta med mistenkte tilfeller. Men også Sverige regner ekspansivt ved å ta med sykehjem.
FOTO: ANDERS TEGNELL, OMSTRIDT SVENSK EPIDEMIOLOG (SHUTTERSTOCK)
Publisert i Globalt Perspektiv den 29. april 2020.
Globalt Perspektiv er en liberal nettavis som fortsatt er under oppbygging. Du kan støtte oss ved å vippse 20 kroner til 511021 ELLER ved å velge å følge oss ELLER ved å abonnere på nyhetsbrev (som vi bare sender ut en gang i måneden).
