Ved å ignorere Fosen-dommen har den norske staten videreført en lang praksis med overgrep mot samene. Dessverre ga det også dødsstøtet til den norske rettsstaten.
TEKST GRETE GAULIN
Det er mange måter å rigge ned en rettsstat på.
Man kan gjøre som i USA, der det republikanske partiet har brukt tiår på å erstatte liberale dommere med ekstremhøyre-lojalister.
Eller man kan gjøre som Ungarn og Polen, som målbevisst og møysommelig rigger ned rettsstaten ved å gjøre domstolene til et redskap for presidentenes såkalte illiberale demokratier.
I Israel vil den nye regjeringen bestående av ultra-ortodokse partier og ytre høyre gjøre det mulig for parlamentet å overkjøre høyesterett, et politisk spor som har fått titusener av personer ut på gatene, høyesterettsjustitiarius til å erobre barrikadene i kampen for selve demokratiet og 370 økonomer – inkludert to tidligere sentralbanksjefer – til å undertegne et opprop mot regjeringens forsøk på å svinebinde domstolene.
I dette mørke scenariet skiller Norge seg ut på tre måter:
I Norge har regjeringen valgt å 1: avskaffe rettsstaten i ett enkelt hugg, 2: ved de facto og de jure å gjøre det samme som den israelske regjeringen men 3: uten å gå veien om en langsom og tidkrevende prosess.
Der andre bruker år på å rigge ned rettsstaten, gjorde Norge kort prosess ved å dukke opp på oppløpssiden av disse autokratene og korstogsfarerne, løpe forbi i elegante rapp og krasje rett inn i rettsstaten så paragrafene fløy veggimellom.
De må ha vært grønne av misunnelse alle disse illeberale statslederne som ikke har fått det til.
Poff.
De må ha vært grønne av misunnelse alle disse illeberale statslederne som ikke har fått det til men som derimot møter et hav av protesterende mennesker på gatene med faner og flagg.
I Norge, der vi lever mette og tilfredse i en slags Pusurtilværelse, har dette rå angrepet på rettsstaten fra regjeringen ikke ført til ett eneste knyst fra høyesterett, eller noen annen dommer eller relevant aktør.
Ingen i Norge har vært på gatene for å demonstrere mot denne oppsiktsvekkende avstikkeren fra rettsstatlige prinsipper, maktfordeling og politisk sedvane.
Det måtte en biskop til; biskopen i Nidaros, for å minne oss alle om hva som står på spill.
Og det til tross for at vi har gjort nøyaktig det samme som den israelske regjeringen forsøker: å rigge opp et system der parlamentarikerne selv velger om de vil etterleve en høyesterettsdom eller ikke.
Dommen i Fosensaken er helt klar, og kan oppsummeres i noen få punkter.
For det første: Dommen tar utgangspunkt i FN-konvensjonens artikkel 27 om sivile og politiske rettigheter, der det heter at: «persons belonging to such minorities shall not be denied the right, in community with the other members of their group, to enjoy their own culture, to profess and practise their own religion, or to use their own language».
For det andre: Det legges vekt på at artikkel 27 er en «terskelbestemmelse» og at den derfor ikke åpner for en avveining av samiske mot andre samfunnsmessige og økonomiske interesser.
For det tredje: Høyesterett uttaler om artikkel 27 at den verner kulturutøvelse, og at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse.
Konklusjon: Det foreligger en krenkelse når inngrepet fører til «vesentlige negative konsekvenser» for muligheten til kulturutøvelse. Og videre: Høyesterett avviser at erstatning for vinterfôring kan bøte på det ulovlige inngrepet. Det betyr at reindriften ikke kan kjøpes ut.
Intet i denne dommen åpner for at parlamentarikerne selv kan velge om de vil etterleve den
Endelig konstaterer domstolen at dersom konsekvensene av inngrepet er store nok, hindrer det ikke krenkelse at konsultasjoner med de berørte samene er gjennomført.
Rett24:https://rett24.no/articles/ma-vindmollene-pa-fosen-fjernes-etter-hoyesteretts-dom
Intet i denne dommen åpner for frivillighet – at parlamentarikerne kan velge selv om de vil etterleve en dom i vår høyeste domstol eller ikke.
Ved å ignorere Høyesterett har den norske regjeringen gjort en sak som i utgangspunktet handlet om samenes rettigheter til en sak om selve rettstatens overlevelse. Heldigvis – for regjeringen – opererer den i en politisk kultur som ikke bryr seg om grunnlov og forfatning.
Det betyr at regjeringen kan velge veier som ingen andre liberale stater ville ha valgt – eller har valgt – fordi prinsippet om at forfatningen binder statens institusjoner er et så grunnfestet prinsipp innenfor liberalismen. Alle andre steder.
Man kan undre seg over hvor vi går videre nå. En ting er i hvert fall helt klart: Fosen i Trøndelag er bare starten på en brutal undertrykking av samisk kultur og identitet. Finnmarksvidda skal dekkes av vindturbiner – visstnok opp mot 450 vindpiskende maskiner i et område der reinsdyrene tidligere har løpt fritt.
Og hva med reindriftssamene som fulgte dem? Skal vi låne et ark fra amerikansk historie og føre dem inn i reservater?
Vindturbinene på Fosen er et overgrep av ufattelige dimensjoner. Og alt sammen ikke fordi vi egentlig trenger mer strøm – vi har mer enn nok til en fornuftig bruk uten eksport – men fordi politikk og Big Business har gått sammen for å hente ut den enorme profitten som ligger i «det grønne skiftet.»
Denne saken må til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Resten av verden må gis et vindu inn i norsk brutalisme og overgrep.
FOTO: EGEN
