Republikanerne vil ikke felle ekspresident Donald Trump denne gangen heller. Det sementerer hva republikanerne har blitt: en liten gruppe hvite som tviholder på minoritetsmakten med alle tenkelige og utenkelige midler.
TEKST GRETE GAULIN
Han sto foran en væpnet folkemengde som higet etter en ordre om å angripe. De fikk den ordren. Det ble ikke sagt med rene ord, men det var forstått. Og mens mobben sparket seg inn i Kongressen, slo løs på desperate politibetjenter, herjet og truet landets folkevalgte mens de skrek at de skulle drepe visepresident Mike Pence og speaker Nancy Pelosi – ja, mens Kongressens folkevalgte og stabsansatte gjemte seg bak barrikaderte dører og sendte en siste melding hjem til familiene sine – fordi alt dette skjedde på omtrent samme måte som en skoleskyting – sendte presidenten ut twittermeldingen: I love you.
Selvfølgelig skal et liberalt og stabilt folkestyre som defineres av møysommelig utarbeidede forfatninger reagere rettslig på den slags oppførsel fra en president og øverstkommanderende med de midler de har til rådighet – som i en moderne og moden politisk kultur vil være en riksrettssak.
Marjorie Taylor Greene: Fjorårets branner skyldtes en jødisk rom-laser
Selvfølgelig er det viktig for demokratiet å slåss mot et hvitt overherredømme som ikke engang er mentalt tilregnelig men tvert imot så radikalisert og pervertert at de helt seriøst tror at landet blir styrt av en kabal av pedofile satanister, at 9/11 aldri skjedde og at fjorårets branner i California var forårsaket av en jødisk romlaser.
Ja, du leste det helt riktig.
Hør hva kongressmedlem Taylor Greene sier om pedofile, satanister, Q og 9/11.
Men for GOP – the Grand Old Party – som er republikanerne? For det republikanske partiet endrer det ingenting om de frikjenner eller dømmer Donald Trump i riksrettssaken. Det kan faktisk hende det er en fordel at de ikke dømmer Trump fordi det kan føre moderate krefter sammen i et nytt konservativt parti – slik flere hundre nå forsøker å stable på beina.
Med eller uten Donald Trump har det republikanske partiet degenerert til en samling hvite, middelaldrende – eller i det minste hvite – fanatikere som allerede har overtatt partiet. I fjor, under forrige riksrettssak, var det fortsatt en sjanse til å redde partiet fra de ekstreme kreftene som nå har erobret det innenfra. Republikanske senatorer valgte å ikke bruke anledningen til å redde seg selv, og nå er det for seint.
Bare tenk på det. Med Trump vil det være en seks-syv hvitt-overherredømme-kandidater som kjemper om nominasjonen som partiets presidentkandidat – inkludert Trump. Uten Trump vil det være en seks-syv hvitt-overherredømme-kandidater som kjemper om nominasjonen som partiets presidentkandidat – uten Trump.
OK. Trump betyr noe, Men mannen er tross alt 74 år, vil kanskje kunne klare en ny valgkamp, men så er det over. Hvilket betyr at partiet uansett må hoste opp en ny uverdig leder veldig snart.
Den neste presidentkandidaten vil bli hentet fra partiets mest ekstreme fløy
Han vil bli hentet fra partiets mest ekstreme fløy.
Den radikaliseringen på bred front av partiet som startet under Tea Party-bevegelsen har avlet en enda mer ekstrem og radikalisert fraksjon som begynte der ute i skyggene men som i dag har fortært hele partiet med unntak av en håndfull liberale som i økende grad er beleiret av ekstremistene. Resten er i maskopi med høyreekstremistene, som de både styrer og blir styrt av. I Representantenes hus sitter det 139 republikanere som stemte mot valgresultatet etter at mobben hadde stormet Kongressen og sendt folkevalgte og stab ut i gangene, løpende for livet. Mer enn en håndfull senatorer fulgte kalleropet.
GOP er i dag et parti som representeres av politikere som forkynner Qanon-konspirasjonsteorien, deltar på møter og samlinger sammen med de høyreekstreme og/eller paramilitære gruppene The Proud Boys, The Three Percenters og The Oath Keepers, stiller seg opp på plattformer og skriker We are taking down names and kicking ass, forlater delstatsparlamenter fysisk når de skjønner at et nederlag er i emning, iverksetter brutale sanksjoner mot de få moderate republikanerne som er igjen, og har en hatretorikk på twitter man må tilbake til 1930-tallets Europa for å finne maken til.
Blant mye annet.
Den eneste måten dette partiet kan opprettholde og sementere et politisk hierarki på der en liten hvit elite sitter på toppen, er et valgsystem som favoriserer småstater, et valgmannskollegium, en formidabel manipulering av valgkretser i delstatene og en teknisk prosedyre i Senatet som heter filibuster: at en minoritet kan blokkere ethvert lovforslag som kommer fra majoriteten.
Det er verdt å merke seg at denne politiske radikaliseringen skjer på vegne av et mindretall. Ikke på noe tidspunkt i det 21. århundre har det republikanske partiet hatt mer enn 44 prosents oppslutning i folket – ikke engang etter å ha vunnet valg. De driver et minoritetsregime som de panisk og med no holds barred tviholder på.
Republikanerne plukket fram ekstremismen da landet fikk sin første, svarte president
Et mindretallets tyranni, som forfatter Adam Jentleson skriver i sin rykende ferske bok om Senatet: Kill Switch. Og vi tar med denne lille godbiten:
Da landets første svarte president ble sverget inn den 6. januar 2009 ble dette filibuster-systemet satt i høygir av hvitt-overherredømme-republikanere: under Obama ble 86 av hans nominerte dommere sabotert i en filibuster i perioden 2009 til 2013.
I årene fra republikken ga George 3 avskjed på grått papir i 1776 og helt fram til 2009 ble det til sammen – gjennom 230 år sånn cirka – iverksatt 82!
82!
Mot 86 på bare fire år mot landets første svarte president, ifølge boka Kill Switch.
Kort sagt: det er ikke noe håp for dette partiet, og det er like greit at alle erkjenner det. Å dømme Trump nå vil i bunn og grunn bare innebære et helt ufortjent – men ganske sikkert kortvarig – rykte om at de har vendt tilbake til anstendigheten. Å frikjenne Trump vil føre til at titalls – hundretalls republikanere forlater partiet – det skjer allerede sånn under radaren.
Noen av disse vil kanskje prøve å starte et nytt parti. Det kan bli vanskelig å finne velgere til et slikt parti, men det vil i det minste være et forsøk på å gjenerobre tradisjonelle konservative verdier.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 12. februar 2021.
