Ingen menneskerettighet å tjene Fru Justitia

29. januar 2018

Det er ingen menneskerettighet å være dommer i en av Norges rettsinstanser. Nå slår juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus fast at Kent Andersens kommentar om «masse-immigrasjon av analfabeter» i Globalt Perspektiv ikke er forenlig med hans rolle som varamedlem i forliksrådet.

TEKST GRETE GAULIN

KOMMENTAR Andersen (Frp) er en av disse hvite, voksne mennene som liker å provosere på nett. Han er ikke alene. De er overalt, og Globalt Perspektiv har skrevet om dem tidligere. Antakelig er de av den oppfatning at kommentarene de legger ut er vernet av ytringsfriheten.
Det er de ikke. Både FNs menneskerettighetserklæring og den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter setter full stopp for ytringer som ikke tilfredsstiller kravet til respekt for andres rettigheter. Slike ytringer har ikke stater bare rett til å kneble. De har plikt til å kneble dem.
Når det er sagt er det liten grunn til å trekke menn som aldri hakket seg ut av fjortisboblen for domstolene for hatske uttalelser. De får vel bare holde på inntil den offentlige opinionen gjør kort prosess med dem.


Men akkurat Andersen er ikke privatperson på nett. Han representerer den norske rettsstaten. Og det gjør han samtidig som han legger ut følgende kommentar på GPs Facebook-sider:
«Hvis man er så sabla bekymret for ulikhet, så slutt å masseimportere fattige analfabeter fra 3. verden. Det er ikke rakettforskning.»
Skrev han i en kommentar til artikkelen om Donald Trumps skattereform i Globalt Perspektiv.

Varamedlem i Forliksrådet
Andersen er, ifølge egne Facebook-sider, dommer i Oslo forliksråd.
Det er antakelig å strekke det litt langt, siden Andersen er vara i Oslo forliksråd. Men OK – domstollovens tredje kapittel paragraf 52 sier at medlemmer av forliksrådet kan kalle seg dommere. Man får vel anta at det også dekker varamedlemmer.
Forliksrådet er den laveste rettsinstansen i Norge. Det er altså del av den norske rettsstaten. Det gjør Andersen til en representant for denne rettstaten. Og det betyr at han må tilfredsstille en rekke krav.
Det er riktignok ingen formell kompetanse knyttet til dette vervet. Det er derimot et krav om at «personen må i kraft av sine personlige egenskaper både kunne forstå og mekle i en konflikt og ha elementær kjennskap til norske rettsregler. Det er også en betingelse at personen må ha tillit. (Vår utheving).
Men i en epost til Globalt Perspektiv slår juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus fast at Andersens uttalelse om masseimporterte analfabeter fra den tredje verden «ikke synes å være forenlig med at den som er valgt som medlem av forliksrådet skal være særlig egnet, og herunder ha tillit.»
Og videre:
«Vi antar at Oslo forliksråd også har rutiner for hva som er passende for medlemmene å uttale seg om.»

Les også: Hvite menn over 50 på nett.

Hva skjer med Andersen nå?
Det er kommunestyret – for Oslos vedkommende bystyret – som velger medlemmene i forliksrådet. Valgene blir regnet som så viktige at de ikke kan overlates til formannskapene, og hver enkelt dommer må også godkjennes av fylkesmannen.
Denne godkjennelsen kan trekkes tilbake. Domstolloven åpner nemlig for at kommunestyrene kan utnevne nye forliksdommere dersom viktige betingelser ikke er tilfredsstilt av det enkelte medlem.
Det er selvfølgelig ikke kjent i skrivende stund hvordan Oslos politikere vil gå videre med dette. Andersen sitter i utgangspunktet fram til 2020.
Derimot vet vi at Andersen er så kunnskapsløs om hvilken rolle han har påtatt seg for den norske rettsstaten at han uten å blunke legger ut hat, hets og annet på nett, overalt.
Og dertil legger ut en kollektiv fordømmelse av en gruppe mennesker – immigranter – som han selv – som «upartisk» dommer – vil møte i en norsk rettsinstans.
Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende kunnskapsløst. Litt … analfabetisk, må man nesten kunne si.

PS: Andersen har valgt å ikke kommentere svaret fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Hovedbilde: Fru Justitia – rettferdighetens gudinne og rettsstatens symbol. Foto: Shutterstock

Publisert i Globalt Perspektiv den 29. januar 2018.

Forrige artikkel

Offentlig sektor som forsøkskanin

Neste artikkel

Iran har ikke brutt atomvåpenavtalen. Ennå. Men det har USA

Siste

gå tiltoppen