Hvorfor er USA «stuck» med over elleve millioner illegale immigranter? Det er fordi muren har stengt dem inne. Den har også ført dem fra arbeid hvor de ikke konkurrerte med hvite, lavt utdannede amerikanere og over i yrker der de konkurrerer med dem. I dag er det flere som reiser ut enn som kommer inn.
TEKST GRETE GAULIN
Man kan si mye om Trumps bebudede mur mot Mexico.
Men den ble altså ikke oppfunnet av Trump. Den ble påbegynt i 2006, og en tredel av den er allerede bygget under president George W. Bush og delvis under Barack Obama.
Man kan også si mye om Trumps bebudede deportasjon av immigranter. Men den politikken ble heller ikke funnet opp av Trump. Forgjengeren hans, den liberale Barack Obama, klarte å deportere hele 175 000 meksikanere hvert år i løpet av sine åtte år i Det hvite hus – mer enn noen annen amerikansk president før ham. Som The Economist oppsummerer: Det skal bli vanskelig for Trump å slå den rekorden.
Dessuten kan man si mye om Trumps bebudede plan om å stenge immigranter inne i interneringsleirer. Her har også tidligere presidenter – igjen inkludert Obama – mye å svare for.
Det gjør ikke saken bedre, selvfølgelig. Men faktum er at det bare er én og en tredel president som har forsøkt å løse «problemet» med såpass mange udokumenterte immigranter. Den ene var George W. Bush, som rett og slett ville gi hele hopen på 12 millioner en plass i det amerikanske samfunnet. Den andre var en tredel Obama, som i det minste ville beholde fire millioner av dem.
Begge planer ble skrotet av republikanerne, som ikke hadde sans for sin egen presidents compassionate conservatism, ei heller for Obamas noe nedtonede visjoner.
Muren var et forsøk på kompromiss mellom ønsket om legalisering og kravet til sikkerhet og beskyttelse. Den fysiske biten – gjerdet – kom på plass, men den store immigrantreformen gjorde aldri det. I dag er det fortsatt om lag elleve millioner illegale immigranter i USA. Men Trump skal i hvert fall sørge for at ingen flere kommer.
Fra syklisk til statisk
Under radaren for den rå debatten ligger opptil flere oppsiktsvekkende paradokser.
Det ene er at den sykliske folkevandringen fram og tilbake over grensa har blitt erstattet av et statisk nærvær på «feil» side av grensa. Hvis det er én ting illegale immigranter ikke gjør lenger, så er det å dra hjem når sesongarbeidet er slutt. Av den enkle grunn, selvfølgelig, at de ikke vil bli sluppet inn igjen etterpå.
Den tidligere sykliske migrasjonen steg og sank i takt med etterspørselen etter arbeidskraft i den gigantiske amerikanske økonomien – først og fremst innen jordbruket. Det permanente nærværet gjorde imidlertid at de måtte finne seg andre jobber. Helårsjobber. Det førte dem fra sesongarbeid på farmene og over i bygningsindustri, hoteller og restauranter, der de tok opp konkurransen med lavt utdannet og innfødt arbeidskraft.
Til hissige klagerop om at «utlendingene tar jobbene fra oss.»
Hvilket var en selvpåført skade.
Dertil kommer at muren skal fullføres på et tidspunkt der flere forlater USA enn ankommer.
Fra 1995 til 2000 var det 2,3 millioner netto innvandring av meksikanere til USA. I årene 2005 til 2010 var nettoinnvandringen på minus 20 000 personer – det var altså flere som forlot USA og slo seg ned i Mexico enn omvendt. I årene 2009 til 2014 var netto immigrasjon fra Mexico på minus 140.000, ifølge Pew Research Center.
Det betyr at USA mister arbeidskraft – ikke minst i jordbruket. Hvis Trump skroter NAFTA, som han sier han vil gjøre, vil også markedene i Mexico forsvinne.
Den største taperen i en sånn handelskrig vil være fattige arbeidere i Mexico – og landet som sådan. Men Mexico har også noen effektive kniperedskap i verktøykassa si. De har allerede testet ut noen av dem, som da de innførte toll på nesten 100 amerikanske produkter i 2009 – blant annet på juletrær og jordbær. Det var et svar på at USA blokkerte meksikanske lastebiler på amerikanske veier, og de vil vite å ha et svar denne gangen også. Mais, som blir dyrket i stater der Trump vant, vil være et meget egnet produkt å legge på offeralteret.
Ikke å undres over at 16 store jordbruksorganisasjoner i et formelt brev til Det hvite hus advarte Trump mot å lage ugreie i handelen med Mexico.
Delstater til sivil ulydighet
Nå er det selvfølgelig ingen som bestrider at den meksikanske innvandringen til USA har økt eksponentielt og gjort jakten på gode jobber vanskeligere for amerikanere uten college. USA har i dag flere immigranter fra Mexico alene – 12 millioner (legale og illegale) – enn noe annet land i verden har fra alle land til sammen. Hele økningen har kommet etter 1970, da det var godt under en million av dem.
Problemet er selvfølgelig at brorparten har vært i USA i mer enn ti år og dermed ligger som nødvendige tråder i den amerikanske økonomien. Fem millioner amerikanske arbeidsplasser vil dessuten gå overende hvis handelen med Mexico møter veggen – eller muren, ifølge The Economist. 40 prosent av verdien på varene som eksporteres nordover fra Mexico skyldes amerikansk «input».
Da blir de få hundre arbeidsplassene Trump har reddet i tradisjonell industri bare blåbær.
Så – vil muren bli bygd? Han sier det, og Mexico frykter det. Derimot er det ingen frykt sør for Rio Grande om at elleve millioner vil bli dumpet på grensa. Det skyldes at hver enkelt deportasjon vil koste 10 000 dollar. Pr. hode, altså. Men det skyldes også at en rekke delstater rett og slett har gjort det klart at de vil gå til sivil ulydighet, om nødvendig, for å beholde «sine» immigranter.
Historiske erfaringer er ikke gode. Da Alabama satte i gang en storstilt deportering av hispanics for noen år siden fikk de så mye trøbbel med mangel på arbeidskraft at de måtte begynne å importere dem fra andre fattige land.
Akk ja.
Publisert i Globalt Perspektiv januar 2017.
