Noen ganger er det beste håpet at en motpart kjører seg ut så til de grader at en reaksjon og sporendring ikke er til å unngå. Å avvise vitner i riksrettssaken vil legge nakent den kyniske opportunismen det republikanske partiet har omfavnet som ideologi.
TEKST GRETE GAULIN
Det hender at et argument snur seg til sin motsetning.
Og det har skjedd i riksrettssaken mot president Donald Trump.
Her er det vi vet så langt, med ett forbehold: Høyesterettsjustitiarius John G. Roberts er fortsatt en usikker variabel i dette spillet; han har mulighet til å utgjøre vippestemmen hvis tre republikanere stemmer for å føre vitner i riksrettssaken. Ingen vet om han vil gjøre det – ei heller selvfølgelig om det vil bli tre republikanere, minst, som stemmer for vitner.
Avstemmingen skjer i kveld, med mindre noe uforutsett inntreffer. Hvis ikke Roberts intervenerer vil utfallet bli ett av følgende:
1: Republikanerne i Senatet stemmer mer eller mindre samlet mot å innkalle flere vitner – muligens med enkelte «overløpere» til demokratisk side men uten demokratiske «overløpere» til Trump-forsvaret – og skaffer dermed et flertall mot å høre flere vitnesbyrd i Kongressens øverste kammer.
En slik stemmegiving vil i praksis avslutte riksrettssaken og Trump vil bli frifunnet – kanskje allerede i dag.
Donald Trump vil i praksis bli frifunnet allerede i dag.
2: Republikanerne i Senatet stemmer samlet mot vitneføring i Senatet – muligens med en eller to «overløpere» til demokratisk side – og vil få følge av én, to eller tre – flere? – demokrater som har antydet at de ikke vil felle presidenten i en riksrettssak. Resultatet vil bli det samme som under punkt 1: ingen vitner, men med den forskjell at det hele kan presenteres som en felles demokratisk-republikansk avgjørelse.
3: Fire republikanere stemmer ja til vitneføring og gir et flertall for å bringe inn de fire vitnene demokratene har bedt om: Den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton, stabssjef Mick Mulvaney, Mulvaneys seniorrådgiver Robert Blair og Michael Duffey, som bærer den formidable tittelen assisterende sjef for nasjonal sikkerhet ved Office of Management and Budget.
Akkurat nå er det å foretrekke at riksrettssaken mot Donald Trump faller på basis av sylskarpe partigrenser – uten vitner i Senatet, og med republikanerne i alenegang for å bringe frem akkurat det resultatet.
Hvorfor?
Vi vet pr. i dag at intet vil rokke det store flertallet av republikanerne som vil avvise saken og/eller frikjenne presidenten. Det betyr at eventuell vitneføring i Senatet ikke vil føre til annet enn å gi prosessen legitimitet. Den legitimiteten vil nøytralisere en betydelig andel av det amerikanske folket, som er overveiende positive til vitneføring (75 prosent; 49-69 prosent av republikanerne) og som ellers ville ha protestert høylytt. Og folkets domstol har faktisk blitt det aller viktigste i den pågående Kampen om Amerika.
Siste: Republikanske Lamar Alexander har gjort det klart at han vil si nei til vitner. Mitt Romney og Susan Collins vil stemme for. Uansett hva den fjerde av de interessante republikanerne, Lisa Murkowski, stemmer, vil det bare være tre republikanere som stemmer for vitner. Det er IKKE ventet at John Roberts vil gripe inn i en flertallsavgjørelse i Senatet i dets rolle som domstol.
Hvis den republikanske senatslederen Mitch McConnell og hans parti avviser vitner med et rungende flertall betyr det enten at han er overbevist om at flommen av kritikk ikke vil ramme partiets kandidater til høsten, eller at han undervurderer de mange uavhengige velgerne som avgjør ethvert valg.
Demokratene vil stemme demokratisk i neste valg. Republikanerne vil stemme republikansk. Men hva vil den store gruppa av uavhengige gjøre?
Gruppa av uavhengige velgere – Independents – vokste fra seks prosent i 2000 til 28 prosent i 2019. Av disse er rundt 19 prosent reelt uavhengige, ifølge valganalytiker Rhodes Cook ved University of Virgina Center for Politics. De utgjør dermed et parti i seg selv, hvis flytende partilojalitet kan sende dem enten til høyre eller til venstre. 69 prosent av de uavhengige er positive til vitneførsel. Det kan sende dem inn i demokratenes leir.
Slagets episenter vil dermed bli flyttet fra Senatet til valgkampen. Mange mener det er der saken hører hjemme også. Men det er slett ikke sikkert at demokratene klarer å mobilisere folket mot et illiberalt republikansk parti – selv ikke med Trump vandrende rundt på scenen som en hevnende furie over alt og alle.
Hvis Bernie Sanders blir demokratenes presidentkandidat vil de tape valget til Trump.
Den demokratiske primær-valgkampen har avtegnet et mønster med to halvgamle menn i toppen. Bernie Sanders er en av dem Hvis han blir det demokratiske partiets presidentkandidat vil demokratene tape valget. Men mer om det seinere.
Riksrettssaken mot Trump kan være over om få timer. Men etterskjelvet vil dirre i de nasjonale nervetrådene i årevis fremover. Noen helingsmekanisme er ikke på vei.
BILDER: SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 31. januar 2020.
