Republikanerne har satt i gang stormingen av abortloven Roe v Wade. Flere republikansk-styrte delstater har vurdert eller vurderer lovgivning av den typen som ellers kan gi dødsstraff. Det har blitt blokkert av liberale dommere. Hva om Trump blir gjenvalgt og får to nye dommerutnevnelser?
TEKST GRETE GAULIN
Det var en backlash for kvinners rettigheter, og den kom i 2003. I november det året besluttet den amerikanske Kongressen å begrense kvinners adgang til abort. Ikke uventet ble vedtaket møtt med knyttede never fra den liberale fløyen i USA. For første gang på 30 år gikk kvinnekampen i revers.
Fra og med høsten 2003 var den nye normalen abortrettigheter opp til 20. uke.
Og her ligger problemet. For riktignok er det slik at amerikanske kvinner ikke tar flere seinaborter enn kvinner i andre land. Men den opprinnelige loven ga dem rett til det. Den ga faktisk kvinner – i det minste i tekst og teori – rett til å ta abort gjennom hele svangerskapet. Den liberale abortloven har derfor vært en rød klut for sosialkonservative av alle avskygninger i nesten 50 år uten at de har kunnet røre noe særlig ved kvinnenes rettigheter.
Men det siste tiåret har sett en akselererende kontrarevolusjon mot denne loven. Og ikke bare mot lovens altomfattende rettigheter. Kontrarevolusjonen omfatter et frådende oppgjør med all abort i landet – og saker har stått i kø, fremmet av de reaksjonære, for å frata kvinner alle abortrettigheter. Kvinner ser med rette angrepene på Roe v Wade som et første skritt mot et abortforbud, og ikke som en tilpassing av loven til europeiske standarder med de sedvanlige 12-16 ukene.
Og nå er de i gang – republikanerne altså. Første uka i januar gikk over 200 av dem, alle med sete i enten Representantenes Hus eller Senatet, ut og forlangte en «revurdering» av Roe v Wade – med støtte fra Trump-administrasjonen. Kravet kom i form av en såkalt «friend of the court-brief» og ble også signert av to demokrater. Den konkrete saken er en lov i Louisiana som krever såkalt «admitting privileges» for leger som utfører abortinngrep i en radius av 30 miles fra klinikken der legen opererer. Noe som bare er et administrativt vikarierende argument for å frata kvinner retten til abort.
Noen stater har innført mulig livstidsfengsel for abortinngrep. Andre flørter med ideer om dødsstraff
Det kom etter at Representantenes Hus i Texas helt seriøst hadde vurdert å kriminalisere abort på en måte som ville ha gjort det mulig å dømme kvinner og leger til dødsstraff for inngrepet – stoppet inntil videre. The New York Times skrev den gang, i april i fjor:
«The bill would have allowed women who obtained an abortion or doctors who performed one to be charged with assault or criminal homicide, the latter of which is punishable by death in Texas. It would have allowed no exceptions for abortions in cases of rape or when the health of the mother is at risk.» (Vår uthevelse).
Følgende status kan i dag oppsummeres for USA: Hele seks stater har bare én abortklinikk igjen. Missouri kan bli den første delstaten i USA uten en eneste abortklinikk.
I delstaten Alabama har man allerede innført en lov som kan gi leger som utfører abort livstids fengsel – voldtekt og incest intet unntak. Loven er foreløpig blokkert av domstolene. I Tennessee starter man året 2020 med et lovvedtak som innebærer nesten totalt abortforbud – det skal nå opp i Senatet der. I Ohio fulgte man etter Texas i november med et lovforslag som også der vil sidestille abort og drap – og også der med mulig dødsstraff som i det minste en teoretisk konsekvens. De tok også det skrittet å kreve – medisinsk umulig, ifølge leger, «reimplantering av svangerskap utenfor livmor inn i livmor.»
CNN: Game on: Republicans ramp up efforts to restrict abortion in 2020
US Supreme Court har tidligere avvist en lov fra Texas nesten identisk med den fra Louisiana. Men det var før Trump fikk enda en konservativ dommer inn i retten: Brett Kavanaugh. Det vil antakelig ikke være tilstrekkelig siden høyesterettsjustitiarius John Roberts tidligere har stemt med de liberale i abortspørsmål. Hvis Donald Trump blir gjenvalgt, vil han helt åpenbart få ytterligere to dommerutnevnelser da to av de liberale dommerne er godt over 80 år.
Hvilket selvfølgelig er grunnen til at republikanerne følger sin leder ned i den moralske bunkeren.
Saken fra Lousiana kommer til behandling i US Supreme Court i mars, i noe som blir betegnet som en «blockbuster case.» Spørsmålet er om man vil se kvinner på gatene denne gangen også.
Blockbuster-sak om abort kommer i mars
Roe v Wade. Dommen har ligget som et smertepunkt i den intense kulturkrigen som alltid har splittet landet i to fløyer: en liberal og som regel sekulær, og en sosialkonservativ og ofte også religiøs.
Striden kan føres tilbake til 22. januar 1973, da syv av ni dommere i US Supreme Court fant at amerikanske kvinner hadde rett til abort og at de hadde denne retten gjennom hele svangerskapet. Delstatene kunne riktignok begrense abortrettighetene i en avveining mellom morens helse og fosterets levedyktighet, men de kunne ikke frata kvinner retten til abort i første trimester, og bare under visse vilkår i annet.
Først i tredje semester kunne man regulere eller endog forby abort så lenge man tok hensyn til at kvinnens helse var beskyttet.
Dermed var abortfeltet lagt åpent for amerikanske kvinner, som fikk denne retten gjennom forfatningens henvisning til «right of privacy.»Et kontroversielt tema i kvinnesaken var paradoksalt nok avgjort av en håndfull gråsprengte menn.
De siste tiårene har sett en rekke forsøk på å omstøte loven. Striden har først og fremst stått om de såkalte partial birth abortions, altså nesten-fødsel-aborter, som var lovlige fram til 2003. Det året besluttet Kongressen å forby aborter på fostre som ble delvis forløst levende. Men loven sa intet om når i svangerskapet man må regne med at en abort vil kunne forløse et levende foster. Den sa ingenting om seinaborter generelt, men bare noe om hvilke abortmetoder som var forbudt.
Det har gitt næring til et fortsatt konservativt opprør, med fokus på «horrible metoder» og «uetisk praksis.» De siste årene har sett det ene vikarierende argumentet etter det andre bli lagt på dommerbordene – krav om ny organisering, rutiner, avstand fra klinikk og mye annet rart – i den ene hensikt å frata delstatene de abortklinikkene som opererer der.
I dag er flere av statene i ferd med å gå tomme for abortklinikker, og «abortturisme» til andre stater har blitt en «snakkis.»
De liberale finner sine argumenter i at nesten ingen kvinner tar seinaborter og at det bare skjer når kvinnens liv er truet eller fosteret fatalt skadet.
Bare 1,5 prosent av abortene skjer etter uke 21
Tallene burde egentlig berolige abortmotstanderne. 90 prosent av alle aborter i USA skjer i løpet av de første 13 ukene, og 7.5 prosent mellom uke 14 og 20. Bare 1.5 prosent skjer etter uke 21.
Det er statistikk for aborttilhengerne. Abortmotstanderne er opptatt av andre tall, nemlig at det de siste fire tiårene har blitt utført 56 millioner aborter i USA og at det fortsatt er over en million aborterte fostre hvert år – en klar reduksjon fra de 1.6 millioner abortene årlig på 1990-tallet.
De fallende tallene til tross: det er abortmotstanderne som er på offensiven. Arenaen de kjemper på er de 50 delstatene.
Siden 2011 har delstatene vedtatt mange hundre restriksjoner i sine respektive abortlovgivninger, ifølge helseforskningsinstituttet Guttmacher Institute. I det meget aktive året 2013 ble det vedtatt flere enn 70 restriksjoner i 22 stater alene. I 2019 var tallet 58.
Det var samme år som så fødselen av en annen abortdebatt, nemlig hvorvidt fosteret kan føle smerte før 24 uke – en påstand det står strid om. Men det har gitt abortmotstanderne en annen arena å kjempe på enn retten til liv. «Smerte har blitt taktikk i abortdebatten,» skrev The New York Times sommeren 2013. Det traff en tidsånd i samtiden som grubler over stamcelleforskning, etikk, menneskeverd og grensedragninger for ny teknologi.
I dag har et titall stater innskrenket abortretten til de første 20 ukene. Like mange stater har innført lover som beskytter fostre «fra det stadiet der medisinsk forskning indikerer at de er i stand til å føle smerte», og drøyt 20 stater tilbyr kvinnene et «vindu til livmoren» som gjør at de kan se sine fostre real-time. Flere stater pålegger kvinnene å se slike bilder. 27 har en såkalt “Woman’s right to know”-klausul som forer kvinnene med «medisinsk korrekte opplysninger om utviklingen av hennes ufødte barn”. (Tall fra 2018)
Alt dette har gitt en vase av reguleringer, begrensninger, påbud og forbud i USAs 50 delstater. Like mye som antall uker er det denne «opphopningen av ydmykelser» – i ordene til New York Times-spaltist Gail Collins – som opprører feminister og liberale.
Fem tiår med liberal abortlovgivning kan være over
Hvorfor kan ikke politikerne skjære igjennom og gi USA en abortlovgivning mer på linje med andre vestlige land?
Meningsmålinger viser at det ville blitt tatt godt imot. Amerikanerne er overveiende positive til en liberal abortlovgivning, men sympatien faller i takt med at fosteret nærmer seg 20 uker. Tallene varierer, men det store bildet er at litt under to tredeler av amerikanerne støtter retten til abort de første tre månedene, at 27 prosent mener det bør være tillatt i annet trimester og bare 14 prosent i siste trimester.
Og da er man ved kjernen. For dette emosjonelle og konfliktfylte spørsmålet har aldri vært avgjort av politikerne, men av Høyesterett. Det har gitt US Supreme Court en unik posisjon i det amerikanske politiske landskapet, med kontroversielle dommer om alt fra segregering til retten til ekteskap. Viktige politiske beslutninger er dermed løftet ut av Kongressen og delstatsparlamentene. Står det strid om abortloven er det Høyesterett som løser den, noe de gjorde i 2007 da de godkjente Partial Birth Abortion Ban Act fra 2003.
Det betyr at abortloven ikke kan endres raskt på den politiske arenaen i tråd med endrede normer og ny teknologi. En prosess for å få en annen abortlov vil ta år i USA. Men det vil skje hvis Trump får alle sine dommere på plass. Og da vil ikke bare loven bli justert, den vil bli ført til sin ende.
ALLE BILDER: SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 4. januar 2020.
