Indira Gandhi, Anwar Sadat og Yitzhak Rabin. Martin Luther King og Robert Kennedy. Og vi kan ta med Olof Palme også. De ble alle drept av mentalt forstyrrede personer eller ideologisk motiverte fanatikere. Så hvorfor har vi så vanskelig for å tro på at John F. Kennedy ble drept av Lee Harvey Oswald?
TEKST GRETE GAULIN
Få konspirasjonsteorier har vært så uslitelige i veven som den knyttet til drapet på John F. Kennedy. Og nå er vi i gang igjen. Innen den 26. oktober i år må alle dokumenter om dette herostratisk berømte drapet være dratt ut av de hemmelige arkivene og lagt åpent ut for publikum. Konspirasjonsteoretikerne er euforiske. Kritikerne sier det ikke fins noe nytt i dokumentene – mange av dem er allerede offentliggjort. Men drapet på Kennedy er en sammenhengende historie om meget god profitt for filmskapere, forfattere, journalister, halvbakte eksperter og misfornøyde kronvitner … kort sagt alle som mener å ha noe å si som går på tvers av den offisielle forklaringen som ble oppsummert i Warrenkommisjonens rapport.
Nå kommer enda en dokumentarserie, som bærer navnet JFK Declassified: Hunting Oswald, med premiere den 25. juni. Bak den står en tidligere CIA-mann og nåværende journalist, etterretningsanalytiker og forfatter, Robert Baer, og en tidligere politimann fra LAPD, Adam Bercovici. Serien lover avsløringer om Oswalds forhold til CIA og hans kontakter med russerne.
Skal vi endelig få sannheten? Eller skal vi stole på Warrenkommisjonens rapport?
For den amerikanske juristen Vincent Bugliosi er det ingen tvil. I 2007 skrev han boka Reclaiming History – The Assassination of President John F. Kennedy, der han bruker flere tusen sider på å radbrekke ethvert argument konspirasjonsteoretikerne måtte ha.
Han er verdt å lytte til. Så la oss gjøre det, og la oss begynne med begynnelsen:
Reclaiming History: et oppgjør med konspirasjoner
Klokka er 12.29 den 22. november 1963 da Abraham Zapruder trykker inn knappen på sitt åtte millimeter Bell & Howell filmkamera. Tre motorsykler har akkurat rundet svingen som skiller Houston Street fra Elm Street, og Zapruder har glimrende utsyn over nesten hele strekket fra Dal Tex-bygget til punktet der Elm Street forsvinner inn i en trefelts undergang.
Det eneste punktet Zapruder ikke ser, er noen meter av Elm Street som skjules bak et skilt som viser avkjøringen til Stemmons Freeway. I en av historiens mange ironiske krumspring vil første fase av den begivenhetsrekken som spiller seg ut i Dallas denne dagen finne sted når kortesjens viktigste kjøretøy – en Lincoln Continental Convertible som frakter president John F. Kennedy, hans berømte kone Jackie Kennedy samt guvernør John Connally og hans kone – befinner seg bak skiltet og ute av syne for fotografen.
Det som skjer er at president John F. Kennedy blir skutt. Det første skuddet som treffer ham rammer presidenten øverst på ryggen for deretter å pløye seg ut gjennom halsen. Kula fortsetter videre framover, treffer Connally i den øvre, høyre delen av ryggen, borer seg ut på høyre side av brystet, penetrerer baksiden av høyre hånd, kommer ut igjen på andre siden og ender sin reise i Connallys venstre lår.
Den andre kula som rammer presidenten treffer bakhodet og eksploderer ut på høyre side av hodet sammen med store deler av skallen som splintres. Det er denne kula som dreper presidenten, og det er Lee Harvey Oswalds tredje skudd, etter at det første har bommet på både limousinen og presidenten.
Men var det virkelig Oswald som avfyrte alle de tre skjebnesvangre skuddene denne novemberdagen i 1963?
Den offisielle versjonen, bekreftet av Warrenkommisjonen og seinere offisielle granskninger, er at Lee Harvey Oswald drepte Kennedy alene. De tre skuddene kom alle fra boklagerbygningen Texas School Book Depository, hvilket innebar at kulene traff presidenten bakfra. Ifølge denne versjonen finnes det ingen konspirasjon bak drapet på Kennedy som involverer grupper eller krefter som for eksempel CIA, mafiaen, det eksilkubanske miljøet, visepresident Lyndon B. Johnson, det militærindustrielle kompleks eller andre. Det ble bare avfyrt tre skudd, og ingen av skuddene kom fra den berømte gresskollen litt foran og til høyre for presidentens bil.
Konspirasjonsteoretikerne har aldri akseptert denne versjonen. En flom av rykter, påstander og alternative ekspertuttalelser har de siste 54 årene sørget for en jevn strøm av konspirasjonsteorier, hvorav det mest kjente avkommet er filmen JFK av Oliver Stone. Det var derfor ikke oppsiktsvekkende i seg selv at enda en bok om Kennedy-mordet skulle komplettere de allerede bugnende litterære hyllemeterne i 2007.
Grunnen til at boka likevel hevet noen øyenbryn her og der var at forfatteren, Bugliosi altså, presenterte en to tusen siders murstein supplert med digitale fotnoter og ditto kildehenvisninger i et titansk oppgjør med ”revisjonistene. Reclaiming History er intet mindre enn et forsøk på å legge den alternative og ifølge forfatteren forfalskede historien død.
En aldeles magisk kule
Det var ikke helt uventet at nettopp Vincent Bugliosi skulle skrive boka som forsterket den offisielle versjonen av Kennedy-drapet. Han var nemlig mannen, i egenskap av strafferettsadvokat, som førte påtalemaktens sak i den docu trial som ble satt opp i London i 1986, der Lee Harvey Oswald ble dømt for drapet.
Om rettssaken var ”lureri” i den forstand at tiltalte jo ikke var til stede, var det ellers lite falskt ved den. Alle sentrale vitner var kalt inn og ble svoret til sannhet. Det fantes et forsvar, en påtalemakt og en virkelig dommer. Det var en jury som lyttet til alle vitnene, som vurderte tekniske bevis og som fant Oswald skyldig etter seks timer på bakrommet.
Konspirasjonsteoretikerne lot seg ikke rokke. I løpet av de siste tiårene har et tårn av bøker om den store konspirasjonen flommet ut av forlagene, med konspirasjonsteorier som fleksibelt har formet seg etter nye kjensgjerninger og fakta i pakt med tekniske og rettsmedisinske nyvinninger og avsløringer.
Det skulle likevel ta mange år før Bugliosi realiserte sitt litterære stevnemøte med historien. Når han gjorde det, var det med en innfallsvinkel til mordet som samler trådene og ikke minst forklarer det som for mange har vært en ugjennomtrengelig gåte: den kula som konspirasjonsteoretikerne sarkastisk refererer til som the magic bullet. For hvordan kan en kule som treffer presidenten i øvre del av ryggen på høyre side, og som skrår mot venstre, treffe guvernør Connally på hans høyre ryggflate for deretter å snuble videre framover og treffe guvernørens høyre hånd og venstre lår – når man altså vet at guvernøren satt rett foran Kennedy i presidentbilen?
Mer enn noe annet var det utviklingen av the single bullet theory som fødte ideen om at Kennedy var blitt drept som følge av en gigantisk konspirasjon. Det var nemlig ikke mulig for kule nummer to (Oswalds andre skudd, men det første som traff) å treffe Connally etter at den hadde penetrert kroppen til president Kennedy – med mindre den opphevet alle fysiske lover ved å stanse midtveis i lufta mellom presidenten og Connally, dreie skarpt til høyre og deretter til venstre og så ta sats igjen og pløye inn i guvernørens kropp.
Siden magiske kuler bare finnes i konspirasjonenes verden og ikke i den virkelige, må presidenten og Connally ha blitt truffet av forskjellige kuler. Med andre ord: Lee Harvey Oswald var ikke mannen bak presidentmordet men kun en strategisk plassert syndebukk for de mange grå skyggene som hadde satt mordet i scene.
The Magic Bullet har alltid vært navet som konspirasjonsteoriene har dreid rundt. Hvis det var flere skudd mot presidentens limousin enn tre, må det ha vært flere skyttere. Og flere skyttere = en konspirasjon.
Fire punkter til besvær
Hva var det som skjedde ifølge konspirasjonsteoretikerne? De mange teoriene er ikke helt overlappende, men det store bildet er klart: presidenten og guvernør Connally ble ikke truffet bakfra, men forfra. Mannen eller mennene som skjøt befant seg på en gresskolle litt lenger ned i Elm Street, og de var plassert der av krefter som ønsket presidenten død. Denne sammensvergelsen har ifølge nettverket av konspirasjonstilhengere involvert et dusintall patologer som enten eksaminerte presidentens kropp rett etter skyteepisoden, eller som har studert bildene tatt under obduksjonen etterpå. Med noen få unntak har alle medlemmene av samtlige granskingsutvalg vært med på å dekke over denne mest bevarte hemmeligheten i USAs historie, nemlig at president Kennedy ble skutt av grupper – en eller flere – som var i steil opposisjon til en eller flere elementer i presidentens politiske program.
Som støtte for dette argumentet, har konspirasjonsteoretikerne ført i marken følgende sentrale punkter: 1: Det er ikke mulig å avfyre tre skudd fra den typen Mannlicher-Carcano-rifle som Oswald skal ha brukt under drapet på så kort tid. 2: Oswald var en altfor dårlig skytter til å utføre dette blodige stuntet. 3: Én enkelt kule kunne ikke ha forårsaket de syv skuddskadene på Kennedy og Connally, noe som støttes av det faktum at Connally reagerte seinere på skuddet enn det presidenten gjorde. 4: Skuddsårene i ryggen på de to mennene var utgangssår og ikke inngangssår.
For å underbygge de to siste punktene, viser konspirasjonsteoretikerne til Zapruder-filmen, som tydelig viser at presidentens hode slynges bakover etter at han er blitt skutt, og som også viser at Connally først reagerer på sine skuddskader lenge (tilsynelatende) etter Kennedy.
Bugliosi tar systematisk for seg de fire punktene. For det første: Testresultater foretatt av de beste skytterne i FBI viser at det er fullt mulig å avfyre to skudd på de fem sekundene Lee Harvey Oswald hadde til rådighet. De beste skytterne i testen var i stand til å avfyre to skudd med akkurat den rifla Oswald brukte under drapet på bare 1.66 sekunder. Minimumsrammen på fem sekunder var derfor ikke til hinder for at Oswald kunne ha avfyrt tre skudd mot presidentbilen i Dallas. I praksis kan Oswald ha hatt enda lenger tid, fordi det første skuddet antakelig ble avfyrt tidligere enn antatt – noe som kan ha økt den samlede tidsrammen for de siste to skuddene til over åtte sekunder. (Det er tidsintervallet mellom det andre og det tredje skuddet som har vært gjenstand for divergens).
For det andre: Oswald var en meget god skytter. Testresultater fra Marinen viser at han kvalifiserte for begrepet skarpskytter. De viser også at Oswald var en bedre skytter når han avfyrte flere skudd i rask rekkefølge enn når han avfyrte ett og ett. Faktisk, hevder Bugliosi, lå Oswalds skyteprestasjoner i Dallas den 22. november 1963 under det han vanligvis presterte, siden han bare traff det åpenbare målet – presidentens bakhode – én gang på tre forsøk.
Men hva med the magic bullet? Kan Bugliosi forklare den? Det hele er veldig enkelt, skriver Bugliosi. Connally satt nemlig ikke rett foran presidenten, som konspirasjonsteoretikerne hevder. Zapruder-filmen viser helt tydelig at han var plassert lavere og til venstre for presidenten. En kule som nettopp hadde kommet ut av halsen til president Kennedy og som fortsatte framover ville ikke hatt noe annet sted å gå enn inn i Connallys kropp akkurat på det stedet den entret. Alle de 17 patologene involvert i presidentens død – inkludert konspirasjonsteoretikernes stjernevitne Dr. Cyril H. Wecht – er enige om at skuddene som traff presidenten og Connally kom bakfra. Wecht har derimot ment at Connally ikke ble truffet av samme kule som Kennedy, og at det derfor må ha vært flere skudd enn tre; altså en sammensvergelse. Han har imidlertid alltid hatt problemer med å forklare hvor det ble av (den ekstra) kula som traff Kennedy dersom den ikke traff noen andre i bilen, ei heller skadet bilens interiør (ingen slik skade ble funnet.)
Under rettssaken i London, fikk juristen anledning til å spørre Wecht om akkurat dette.
B: Jeg spør deg hva som skjedde med den kula?
W:Jeg kan ikke fortelle deg hva som skjedde med alle kulene. Jeg ledet ikke etterforskningen.
B: Det ser ut til at du har din egen magiske kule, en kule som følger en nedadgående trasé mot presidentens limousin … som passerer gjennom presidentens kropp … men som ikke treffer sjåføren og som ikke treffer bilen. Den må ha sikksakket ut til venstre?
W: Nei. Den trenger ikke å ha sikksakket til venstre.
B: Tok den sats og hoppet ut av bilen?
W: Den … den trenger ikke å ha gjort noe så bemerkelsesverdig.
B: Men du vet ikke hva som skjedde med den?
W:Nei, jeg gjør ikke det.
Hvis Wecht har rett og Connally ble truffet av en kule bakfra som ikke var den samme som traff presidenten, må nevnte kule ha hoppet over Kennedy for deretter å ta en sving nedover og så treffe guvernøren.
De fleste konspirasjonsteoretikerne er ikke enige med Wecht, selvfølgelig. De mener at skuddene som traff presidenten og guvernøren kom forfra, og dermed at skuddskadene på Kennedys hals og Connallys bryst var inngangssår. Denne påstanden står fortsatt sterkt i konspirasjonsmiljøet, til tross for at samtlige patologer gjennom alle år alltid har bekreftet at kulen entret begge personer bakfra og at traseen kan føres tilbake til den samme bygningen – The Texas School Book Depository – der en eller annen avfyrte våpenet.
Våpenet ble funnet i sjette etasje i denne bygningen, og det hadde fingeravtrykkene til Lee Harvey Oswald. Det er bekreftet gjentatte ganger at sårene i presidentens og guvernørens kropp ble forårsaket av kuler fra akkurat denne Mannlicher-Carcano-riflen.
Nye funn hele tiden
Så hvilke argumenter fører konspirasjonsteoretikerne for påstanden om at skuddene kom forfra? Først og fremst at Kennedys hode ble slynget bakover da presidenten ble truffet. Beviset for dette finner de i Zapruder-filmen, der man ganske riktig kan observere et kraftig rykk bakover når Kennedy reagerer på det andre skuddet som treffer ham – Oswalds tredje skudd. Patologer har alltid forklart dette med en nevromuskulær og helt vanlig reaksjon når mennesker eller dyr blir skutt i hodet bakfra. Zapruder-filmen viser da også at skallefragmenter og hjernemasse spruter framover i bilen etter det fatale skuddet, noe de øvrige passasjerene alltid har bekreftet.
Man burde imidlertid ha forventet at presidentens hode ville bevege seg ørlite grann forover før det ble slynget bakover. I 1963 hadde man ikke den nødvendige teknikken for å få fram slike nyanser i den åtte millimeter og teknisk dårlige stumfilmen. Men det har man i dag. Og filmen viser ganske riktig at presidentens hode beveger seg framover før det slynges bakover.
Etter det har konspirasjonsteoretikerne endret argumentasjon: Zapruder-filmen ble i realiteten manipulert av konspirasjonsmakerne i dagene, ukene og månedene etter drapet slik at den skulle fortelle en helt annen historie enn det som faktisk skjedde. Bugliosi bemerker tørt at dette er de samme personene som hele tiden har brukt denne filmen som Exhibit A i sin lukrative produksjon av konspirasjonsmytologi.
Slik kontrer Bugliosi konspirasjonsteoretikernes argumenter punkt for punkt. Han redegjør for hvordan forskjellen i anatomisk posisjon og sittende posisjon forklarer hvorfor utgangssåret satt høyere enn inngangssåret; og hvordan den manglende synkroniseringen mellom presidentens og Connallys reaksjoner dels skyldes naturlig variasjon og dels det faktum at syv bilderammer på Zapruder-filmen utgjør mindre enn et halvt sekund i reell tid.
Men forfatterens sterkeste argument handler ikke om tekniske bevis og fysiske lover. Hans killer argument er nemlig dette: hvordan kan det ha seg at en massiv konspirasjon som omfatter flere hundre mennesker innenfor FBI, CIA, det eksilkubanske miljøet, det militærindustrielle kompleks og så videre og så videre, ikke har avfødt en eneste liten lekkasje om et eneste lite punkt gjennom så mange år?
Publisert i Globalt Perspektiv 12. juni 2017.
