President Donald Trump har ikke akkurat «drenert sumpen» i Washington. Men han har levert til sin base det basen forlangte av ham. Med eller uten president Donald Trump – avhengig av sykdomsforløp – vil den konservative revolusjonen fortsette. I slutten av oktober vil republikanerne etter planen stjele høyesterettsdommer nummer to fra demokratene.
TEKST GRETE GAULIN
Vi kommer aldri til å begripe det. Begripe Trump, altså. Eller «trumpismen» som det nå heter. Vi europeere. Eller for den saks skyld liberale og progressive amerikanere, eller Edmund Burke-konservative, eller William F. Buckley jr.-konservative, Adam Smith-konservative, neokonservative – og endog noen lavmælte og øredøvende tause helt vanlige republikanere som bare rister på hodet.
Det er uforståelig. Men hva er det egentlig å forstå?
Mannen leverer jo på løpende bånd. Han gjør akkurat det han har sagt han skal gjøre, og han gjør det til et rungende akkompagnement.
Han har kanskje ikke tronet så stolt i utenrikspolitikken – men har ikke gjort det så mye verre enn andre heller på akkurat det området. Han har foretatt et komplett magaplask under korona-pandemien – men kan likevel vise til bedre tall enn store nasjoner i Europa. Han har vist en kynisme og en vilje til løgnaktighet og politisk svada uten sidestykke, men er bare enestående i kvantitet, ikke i kvalitet. Han har forført deler av sitt folk, men det er det herskere elsker å gjøre overalt.
Stort sett har han levert på veldig mye. Dessverre, får man jo si.
Han har selvfølgelig ikke «drenert sumpen» i Washington, men har da vitterlig skapt en tsunami blant det politiske etablissementet. Han har gjort mye på samme måte som andre presidenter, men har vært i stand til å pakke gamle ideer inn i liksom-nye pakninger.
Men først og fremst har han levert institusjonene. Han har gjort det autoriære ledere gjør i Tyrkia, i Venezuela og i Ungarn: Han har omorganisert, kooptert og strømlinjeformet en rekke av landets institusjoner inn i sin egen ideologi.
Og det har vært, på mange måter, meget vellykket.
Han har faktisk levert det eneste vellykkede forsøket på å erobre et demokratisk vestlig land innenfra siden nazistpartiet på 1930-tallet.
I den forstand at det faktisk ikke har vært et eneste annet forsøk på å erobre et vestlig demokrati innenfra siden 1930-tallet. Og der slutter jo den sammenligningen, får man vel tilføye.
Øverst blant delmålene ligger selve valget. Det er her striden om «the United States Postal Service – USPS – kommer inn i bildet.
USPS er i dag ledet av en av republikanernes mest solide bidragsytere ved navn Louis DeJoy. Siden han tiltrådte har DeJoy gjort sitt aller beste for å levere det republikanerne krever av ham: Å sørge for at så få som mulig stemmer ved dette valget.
Så få som mulig av demokratene og demokrat-lenende uavhengige altså.
Covid-19 har gjort at store deler av velgermassen nå vil stemme via post. Demokratiske velgere er langt mer vare for korona-epidemien enn republikanerne. Det er altså langt flere av dem som IKKE vil møte opp ved valgurnene men stemme via såkalte «absentee ballot».
17 prosent av republikanerne sier de vil stemme via post mens tallet for demokratene er hele 58 prosent, ifølge Pew Research Center. Å rigge valget slik at det blir vanskeligst mulig å stemme per post vil altså bikke valget solid i republikansk retning,
Og riggingen er allerede i boks.
Under DeJoys tid som postmaster general har det blitt foretatt såkalte «operational changess» som har redusert antall overtimer det er lov å jobbe; lagt et tak på antall turer for postombærere, som også er en reduksjon i kapasiteten, samt fjernet hundrevis av postsorteringsmaskiner.
I en stat som Michigan har den langt saktere sorteringen av post ført til at man håndterer 270.000 postleveranser færre pr. time enn før. En høring i Kongressen har foreløpig stanset slike «operational changes» – men ingen av tiltakene så langt vil bli reversert.
Så ser man kanskje spøkelser på høylys dag når man hevder at dette er en bevisst og villet politikk for å fjerne demokratiske stemmer fra valget?
Presidenten har ikke engang gjort det til en hemmelighet at han vil forpurre valget.
«MILLIONS OF MAIL-IN BALLOTS WILL BE PRINTED BY FOREIGN COUNTRIES AND OTHERS. IT WILL BE THE SCANDAL OF OUR TIMES.»
Og videre: «… voting by mail is ‘a corrupt disaster’ that will lead to the most CORRUPT ELECTION in our Nation’s History.»
Slik kupper man et valg, retorisk og praktisk. Og det stopper ikke der. I 43 stater pluss District of Columbia og Puerto Rico har domstolene p.t. til behandling 288 saker der endring i valgregler er blitt gjenstand for rettsbehandling. Som The Economist oppsummerer:
«When rules change quickly in response to an emergency, a certain amount of legal scrutiny is a good thing. Still, it is notable that most cases involve Democrats pressing for broader ballot access and/or republicans doing the opposite.»
Disse detaljene beskriver hvor velorganisert og utrettelig – ned til den minste detalj – det republikanske partiets rigging av valget er. Det førende motivet for republikanerne er at de ikke lenger kan vinne i frie, demokratiske valg. Demografien er imot dem. Den eneste sjansen de har er å endre spillereglene og gjøre seg selv til et «lov og orden»-parti for et samfunn der frykt og hat definerer dagsorden.
Hvis det var noe de gamle, avdankede sovjet- og kommuniststatene i øst skjønte så var det at de måtte sikre seg full lojalitet blant innenriksstyrkene
Men the United States Postal Service er ikke den eneste institusjonen som har falt i Trumps hender. Under den sittende presidenten har det republikanske partiet og Det hvite hus – i den rekkefølgen – gjort et totalt knefall for mannen som bruker alle midler for å bevare makten på vegne av den konservative revolusjonen.
Det gjelder også lov- og orden-institusjoner. Under Trump har organisasjonene som har monopol på maktutøvelse – politiet, Immigration and Customs Enforcement (ICE), U.S. Customs and Border Protection samt The Department of Homeland Security – brutt både sedvane og lov gjennom å intervenere på presidentens ordre i noe som enkelte steder ligner en borgerkrig.
Det var avdelinger fra disse maktorganene som var på gatene i Portland, Oregon, og andre steder med avrevne kjennetegn og i anonyme biler kjørte aktivister av gårde til ukjente steder – ellers mest kjent fra autoritære stater.
Hvis det var noe de gamle, avdankede sovjet- og kommuniststatene i øst skjønte så var det at de måtte sikre seg full lojalitet blant innenriksstyrkene. USA har ingen «innenriksstyrker» som sådan.
Men man kan kanskje bli lurt til å tro det motsatte.
(Vi kommer tilbake med en egen artikkel om hvordan det står til i det militære.)
Under Trump har en annen lov- og orden-institusjon – domstolene – blitt fylt med Trumps egne lakeier som driver fram hans reaksjonære og anti-demokratiske politikk.
Les mer om hvordan Trump har endret domstolene.
Under Trump har US Supreme Court allerede blitt tilført to Trump-utnevnte dommere og gått i en retning som The Economist oppsummerer slik: «… the conservative majority (i US Supreme Court, red.) has shown little interest in expanding voter participation.»
Høyesterett i USA har dermed gjort det lett for republikanerne. Den og andre domstoler har levert kjennelser som handler om at det ikke skal være noen unntak fra regelen om at stemmer må være inne på valgdagen selv om de er postlagt flere dager før – jfr. viktigheten av forsinkelser i postgangen. De har også meddelt flere amerikanske stater som har villet starte sorteringen av de mange titalls millionene poststemmer i fortid at de pent må vente til 4. november.
Det vil gi forsinkelser i opptellingen, og alle i USA vet at de første stemmene som telles alltid går mer i favør av republikanerne enn de siste opptelte stemmene gjør.
I ni måneder nektet det republikansk-dominerte Senatet å holde en høring for president Barack Obamas dommerutnevnelse Merrick Garland
Og nå er de også i ferd med å stjele en høyesterettsdommer.
Ja, det er akkurat det de gjør, og det er den andre dommerutnevnelsen de stjeler fra demokratene – hvis demokratene skulle vinne valget, altså.
Da høyesterettsdommer Antonin Scalia – et sikkert erkekonservativt kort i retten – døde i februar 2016, var det ni måneder igjen til presidentvalget som Donald Trump skulle vinne – det vil si vinne i valgmannskollegiet.
I alle disse månedene nektet det republikansk-dominerte Senatet å holde en høring for president Barack Obamas dommerutnevnelse Merrick Garland.
De simpelthen nektet å utnevne en høyesterettsdommer «så kort tid før valget.» På spørsmål om han ville forholde seg på samme måte dersom republikanerne skulle få sjansen til en dommerutnevnelse under en republikansk president ni måneder før et valg uttalte Trump-lojalist og senator Lindsey Graham følgende:
«I want you to use my words against me. If there’s a Republican president in 2016 and a vacancy occurs in the last year of the first term, you can say Lindsey Graham said let’s let the next president, whoever it might be, make that nomination.»
Sa altså senator Lindsey Graham for fire år siden.
Nå er det bare noen uker igjen til valget – ikke ni måneder, som det var for Barack Obama.
Det er selvfølgelig en dobbeltmoral uten sidestykke. Og denne gangen spiller det en enda større rolle siden det ikke er en erkereaksjonær høyesterettsdommer som skal erstattes men liberale Ruth Bader Ginsburg, som døde i september og hvis siste ønske var at den neste presidenten skulle utnevne erstatteren.
Hvilket ikke ble nevnt med et ord da republikanerne «gjorde ære på» den gamle høyesterettsveteranen i forbindelse med begravelsen.
Føy til at Donald Trump har skapt en kontrarevolusjon også i lavere rettsinstanser gjennom rundt 200 føderale dommerutnevnelser. Det betyr at en tredel av landets føderale dommere har blitt utnevt av én eneste president – nemlig Donald Trump – noe som er uhørt i amerikansk historie.
Men som mannen som faktisk godkjenner disse utnevnelsene, en annen Trump-lojalist ved navn Mitch McConnell – sa tidligere i år:
«Leave no vacancy behind.»
Føy til at Det hvite hus i denne valgkampen ble gjort til en agit-prop for Trump under republikanernes «national convention,» noe som er et direkte brudd på The Hatch Act som forbyr bruk av den nasjonale presidentboligen til politisk propaganda.
Som det fremgår av loven av 1939 så skal den, på originalspråket, «Prevent Pernicious Political Activities. Its main provision prohibits civil service employees in the executive branch of the federal government, except the president and vice president, from engaging in some forms of political activity.»
Føy også til at alle departementer, ikke minst justisdepartementet under William Barr, har «metamorfosert» til Trumps politiske lakeier i alle saker.
Og ikke minst det faktum at en rekke departmenter ikke lenger har såkalte «inspector generals» som skal overse at administrasjonen ikke forfaller til korrupsjon og lovbrudd.
Trump har kvittet seg med fem av disse administrative vaktbikkjene, opprettet etter Watergate, og alt som handler om etterretning, forsvar, helse, utenrikspolitikk og transport opererer nå uten oversyn.
Men først og fremst har Trump sikret seg det republikanske partiet – uten partiet ville det ikke vært mulig å gjennomføre denne revolusjonen.
Og uten denne revolusjonen vil ikke republikanerne evne å vinne valg akkurat nå.
Som The Economist oppsummerer:
«Conservative whites have become increasingly central to Republican fortunes and an increasingly smaller share of the American electorate. The party thus has developed an interest in limiting electoral participation rather than increasing it.»
ALLE BILDER: SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 5. oktober 2020
