Det kan umulig komme som noen overraskelse at president Donald Trump ikke betaler skatt. Det som derimot mer eller mindre har gått under radaren så langt er hvordan Trump har rigget det amerikanske skattesystemet til fordel for sine egne selskaper.
TEKST GRETE GAULIN
Så vet vi altså at:
President Donald Trump betalte en føderal inntektsskatt på 750 dollar hvert år i de to årene 2016 og 2017.
At han ikke har betalt noe skatt i det hele tatt i 10 av 15 år etter 2000.
At han brukte inntekten på 427 millioner dollar fra «The Apprentice» til å finansiere sine andre business-interesser – først og fremst golfbaner.
At han har vært i en bitter konfrontasjon med amerikanske Internal Revenue Service, IRS – skattefuten, altså – over samlede inntektstap han meldte inn som ga han en tilgodelapp i skatteetaten på 73 millioner dollar.
At Trump – i årene etter at han fylte tre – mottok 143 milloner dollar i dagens pengeverdi fra sin far.
At han tjente 73 millioner dollar på sin utenlandsaktivitet i 2017 og 2018 mens han også satt som president.
At han trakk fra noen uforklarlige konsulentutgifter på 26 millioner dollar i årene 2010 til 2018, hvorav 750.000 dollar gikk rett i lomma på datteren Ivanka.
Og altså bare betalte 750 dollar i skatt i 2016 og 2017 (årene etter er ikke tatt med).
Mens en amerikansk gjennomsnittlig husholdning betaler 69.000 dollar i føderal skatt i året, viser tall fra CNN.
Hvilket er noe underlig siden skattesatsen i New York state, som Trump skatter til, ligger mellom fire og seks prosent.
Trump sier det er «fake news» – selvfølgelig. Han påstår tallet ikke er riktig fordi han betaler så mye i statsskatt – altså til delstaten der han skatter.
«I pay a lot, and I pay a lot in state income taxes», uttalte han etter oppslaget i New York Times.
Hvilket er noe underlig siden skattesatsen i New York state, som Trump skatter til, ligger mellom fire og seks prosent hvis man har en inntekt under 1,1 milliard dollar, for deretter å stige til noe over åtte og selvfølgelig er null hvis man ikke har noen inntekt.
Føderal skatt i USA er lik den skatten vi betaler til staten mens statsskatt i USA er lik den vi betaler til vår lokale kommune.
Alt dette har blitt flittig gjengitt i alle nyhetskanaler de siste døgnene. Men her er en historie om hvordan Trump oljer sin egen økonomi ved hjelp av staten som har gått under radaren for de fleste.
Og da er man tilbake til den enorme skattekuttpakka som kom i 2017.
Skattelettelsene på 15.000 milliarder dollar i 2017 gikk stort sett til de rikeste, til Big Business og til aksjegjenkjøp – noe som sendte hundretusener av dollar ned i lomma på allerede styrtrike selskapsledere og aksjonærer.
Det er kjent fra før.
Mindre kjent er det at Trumps egne selskaper fikk en ekstra bonus under de nye skattesatsene – planlagt, organisert og vedtatt av republikanerne på presidentens ordre.
Sektoren i amerikansk økonomi som kom best ut var nemlig det som heter commercial real estate, som jo er presidentens gebet.
Skattepakka leverte skattelettelser over en lav sko til gigantiske konserner men tettet samtidig noen hull i skattelovgivningen og innførte et – i det minste i teorien – tettere oversyn med selskapenes skattepraksis.
Disse hullene ble tettet og økt oversyn krevd i lukkede foraer for deretter å skli inn i skattepakka – et lite bukk til ulikhet ved å stramme inn på noen bagateller med venstrehånda mens man med høyrehånda ga Big Business en skattelette på tusenvis av milliarder dollar.
En sektor som var totalt fraværende i diskusjonen om å tette enkelte skattehull var commercial real estate.
Resten av Big Business så seg møtt av nye begrensninger på rentefronten – heretter skulle det ikke være mulig å skrive av renter i samme grad som før.
Men Real estate var unntatt.
Mesteparten av industrien ble fratatt muligheten til å utsette skatt ved å fordele inntekter på flere eiendommer i en kreativ skatteføring – teknisk, men poenget er at de mistet en skattefordel.
Real estate var imidlertid unntatt.
Utrolig hvordan disse sosialist-utfrikede kapitalistene blir de aller beste sosialister hver gang de får anledning til det
En rekke sektorer mistet sine sektor-spesifiserte skattekreditter, men ikke real estate, må vite.
«Real estate does great», sa professor i skatterett Daniel N. Shaviro ved New York University Law School til The New York Times i 2017. «It is hard to imagine what they might have asked for that they don’t have.»
Med andre ord: En amerikansk president har for første gang i historien spesifikt rigget skattesystemet slik at akkurat hans selskaper skal tjene på det. Det er definitivt en opptrapping av et system som alltid har tjent presidenters økonomiske interesser.
Og en måte å stikke sugerøret ned i statskassa på. Utrolig hvordan disse sosialist-utfrikede kapitalistene blir de aller beste sosialister hver gang de får anledning til det – eller når de har spekulert seg inn i konkurser og finanskriser.
Nuvel. Denne historien har også et etterskrift, da president Donald Trump jo ikke er gjerrig med andres penger. Han sørget ikke bare for seg selv men også for sine venner.
Og det gjelder de såkalte «real estate investment trusts,», forkortet REITS. Dette er selskaper som tjener penger gjennom å eie, finansiere eller drive næringseiendom. Både Trump Organization og selskapene til svigersønn Jared Kushner samarbeider tett med slike investorselskaper.
En REIT opererer som et aksjefond der investorer kan plassere penger i en bunt med næringsaktiva – både fysisk eiendom og gjeld. De betaler ingen egen skatt men sluser all skattbar inntekt over til aksjeeierne som må skatte av det selv.
Trump og republikanerne sørget for at disse vennene av presidenten fikk en dramatisk lavere skattetakst – fra 39.6 prosent før skattepakka til 25 prosent etterpå.
Investorer som tjener pengene sine på andre ting enn REITS må betale ordinær skattesats, som ligger høyere.
Vi skal ikke gå inn i ytterligere detaljer, bare si at disse REITS kan redusere skatten sin ytterligere ved å bruke sinnrike mekanismer som er lagt til rette for dem.
«That is a great deal and it is going to create giant new tax shelters,» uttalte skatteekspert i det uavhengige Tax Policy Center, Steven M. Rosenthal, da pakka ble lagt fram i 2017.
Og slik kommenterte økonom og Nobelprisvinner Paul Krugman saken i 2017:
«… the second most important piece of this tax bill, after the corporate tax giveaway, is a drastic cutt for business owners, who will end up paying much less in taxes than people with the same income who work as someone else’s employee.»
Slik rigger man et system med spiss mot arbeiderklassen aka lavere middelklasse. Men den økonomiske eliten som flyter der oppe i en rosenrød økonomisk himmel har alltid hevdet at systemet slett ikke er rigget.
Så da så.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 29. september 2020.
