De neste ukene vil Globalt Perspektiv legge ut en rekke artikler som tar for seg ulike deler av det amerikanske valget. Vi vil stort sett ikke skrive om valgkampen som sådan; den dekkes overalt ellers. Men under drakampen om presidentvervet ligger en historisk kamp mellom titaner som vil definere ikke bare USA, men også Europa det neste tiåret.
TEKST GRETE GAULIN
Det er både et paradigmeskifte og en revolusjon. Men først og fremst er det som skjer i USA nå resultatet av en frådende antimoderniseringsbevegelse.
Som de fleste andre antimoderniseringsbevegelser er den ideologisk tilbakeskuende og fysisk repressiv. Den har samme opphav og henter verktøy fra den samme redskapskassa som andre slike bevegelser opp gjennom historien, hvori opptatt – uten sammenligning for øvrig – fundamentalistiske bevegelser i Midtøsten.
Den bæres fram av folk fra hist og her og rommer alle kjønn, alle aldre og alle etnisiteter. Men når historien skal krympes for å få plass i historiebøkene vil den bli omtalt som «det hvite gammelmannsdominerte patriarkatets siste krampetrekning.»
Takk for alle vippsede beløp: 511021
Og det er der det ligger: det vi ser fra det republikanske partiet nå – et parti som har degenerert til Trumps beste spyttslikker, som har forfalt til løgner og konspirasjonsteorier; som hisser til massehat og rasekrig; som har inkorporert ideene til en organisasjon FBI omtaler som «mulige terrorister» i sine partiprogram.
Den organisasjonen er QAnon – som de fleste har hørt om nå og hvis innflytelse på den amerikanske opinionen og The Grand Old Party drives fram og forsterkes av nye sosiale medier.
Det fins ikke den politiske komposthaug som det republikanske partiet ikke er villig til å krype ned i for tiden.
72 republikanere på vei inn i ledende stillinger i Kongressen eller lokalt i delstatene har gitt sin støtte til QAnon, som altså mener at Trump har kommet til jorden for å ta opp kampen med en pedofiliring drevet og organisert av demokratene. Og som går i tog under banneret «Save the Children.»
Det fins ikke den politiske komposthaug som det republikanske partiet ikke er villig til å krype ned i for tiden.
Men den hissige kontrarevolusjonen som hvite (mannlige) republikanere målbærer og pusjer ut for enhver pris er dømt til å lide historisk nederlag.
Kanskje ikke nå.
Men definitivt ganske snart.
For det republikanske partiet er ikke lenger interessert i det folket de skal tjene. De vet ikke engang så mye om dem. De frir nå utelukkende til en høyreekstrem base og er skrumpet til stort sett avleggse steder i landet.
Dessverre for de liberale er det disse statene og stedene som vil avgjøre valget. Eller i det minste har et potensial til å gjøre det. Dette valget kan bli avgjort av stater som utgjør 2,5 prosent av velgermassen. Fordi stemmene her har så disproporsjonalt stor vekt når folkets dom skal veies.
Den eneste måten president Donald Trump og hans republikanske parti kan vinne valget på er å rive opp normer, hisse til frykt og/eller stjele valget. Hvilket de antakelig vil gjøre.
Det kan synes som en hard dom. Men sommerens mange grøssende begivenheter har avdekket en rå vilje til å drive staten mot det moderne diktaturet: et system der det demokratiske fernisset fortsatt er på plass men der innholdet bestemmes av én mann og ett parti.
Det er et parti som som sender forfatningen på søppelhaugen, kupper institusjoner innenfra, knebler pressen og sender paramilitære styrker mot folket.
Det er et parti som har fått det militære med sine ryggmargsreflekser om politisk, sivil ledelse til å gjøre det klart at republikanerne ikke kan forvente hjelp derfra hvis borgerkrigen kommer.
Vel; den militære ledelsen, i det minste. Men hva med lavere offiserer og soldater som allerede har blitt tatt in flagranti idet de gjør nazi-hilsen?
SÅ ille står det altså til.
Republikanerne entret historien som et frihetssøkende og slaveriavskaffende parti under Abraham Lincoln. De vil gå ut av historien som en skamplett. For under dette partiet; under en dysfunksjonell kongress og en altfor rik elite vokser det fram et annet USA.
Dette nye USA tar snart over.
Kanskje ikke nå.
Men definitivt veldig snart.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 14. september 2020.
