Først kom skattelettelsene. Så kom den økonomiske festen vi ser nå. Men bak det hele ligger en ni-hodet hydra på vent: Av 1500 milliarder dollar i skattelette vil 1600 milliarder dollar (ja, du leste riktig) ha gått til styrtrike aksjonærer før utgangen av 2019. Redusert skatt ga ikke investeringer, økte lønninger og bærekraftig vekst, men underskudd på alle bauger og kanter.
TEKST GRETE GAULIN
Den amerikanske økonomien går så det griner. Det er intet bemerkelsesverdig i det. Alle økonomier vil reagere særdeles positivt på at det offentlige pøser ut penger for å stimulere til høyere vekst, mer investeringer og bedre kjøpekraft. Det er hva den ikke helt ukjente Milton Friedman kalte helicopter money og som selv denne liberalistiske økonomen var helt for.
Noe som ofte skyves under teppet av markedsliberalister.
Men – og det er et stort men – det er ingen økonomer som mener at dette skal gjøres i oppgangstider. Offentlige penger skal brukes i nedgangstider for å kontre resesjoner, ikke for å fyre opp økonomier som allerede går på høygir. Men det er nettopp det president Donald Trump har gjort med sin gedigne skattelette på over 1500 milliarder dollar. Og heri ligger problemet. Eller snarere problemene.
Det ene problemet er at budsjettunderskuddet øker fordi det offentlige ikke får inn nok skatteinntekter – i de første fire månedene av budsjettåret 2019 var gapet mellom inntekter og utgifter på elleve prosent; 310 milliarder dollar, en økning på 77 prosent. Og det er bare endringen fra ett år til et annet. I år vil underskuddet komme opp i omlag 985 milliarder dollar mens det fra 2022 vil toppes med minst 1000 milliarder dollar hvert år fram til 2032, ifølge Congressional Budget Office.
Les også: Det er antakelig ingen som kan redde verdensøkonomien.
USA vil ikke komme tilbake til budsjettbalanse før om tidligst 15 år. Og antakelig ikke da heller.
Det innebærer at USA ikke vil komme tilbake til budsjettbalanse før om – i beste fall – 15 år. Selv om økonomien skulle fortsette å vokse i et ganske jevnt tempo.
Dette underskuddet må dekkes opp av gjeld, noe som selvfølgelig betyr at gjeldsbyrden også blir større – den ligger på 2200 milliarder dollar nå og vokser med 1500 milliarder dollar årlig. Pengene som dekker gapet mellom inntekter og utgifter kommer i stor grad fra utlandet. Men når utenlandske penger strømmer inn, øker også handelsunderskuddet – som i bunn og grunn er et mål på hvor mye som kommer inn i USA av varer, tjenester og penger og det som går ut.
Dertil kommer at dollaren styrkes i oppgangstider, noe som gjør det billigere for amerikanerne å kjøpe varer fra andre land og ditto dyrere for amerikanske bedrifter å eksportere dem. Det plusser på handelsunderskuddet, som i januar i år ble satt til 891 milliarder dollar for 2018 (fysiske varer), hvorav over 400 milliarder skyldtes handelen med Kina.
Nå er ikke handelsunderskudd et problem i seg selv. Men det har alltid vært et problem for Donald Trump, som lovet å fjerne det. I stedet øker det; opp med 12 prosent bare i handelen med Kina i perioden 2017 til 2018. Ei heller er gjeld og budsjettunderskudd noe problem i USA – i det minste ikke ennå.
Likevel; situasjonen i USA nå er at budsjettunderskuddet øker, noe som har vært en fy-politikk blant republikanerne i alle år men som de nå later til å ha glemt – you know: small government og alt det der. Pluss: Handelsunderskuddet øker, noe som har vært en fy-politikk for Donald Trump, men som han nå later til å ha glemt.
Under small government-republikanerne har både budsjettunderskudd og handelsunderskudd økt dramatisk.
Som økonom og nobelprisvinner Paul Krugman oppsummerer i New York Times:
«But over two years of unified G.O.P (Grand Old Party = republikanerne) control of government, a funny thing happened: Both deficits surged.»
Dette er intet annet enn økonomisk ortodoksi. Det er jo aldeles opplagt at et budsjettunderskudd vil gå i været når en stats inntekter ikke er høye nok til å dekke utgiftene. Et handelsunderskudd vil selvfølgelig balle på seg når utenlandske penger brukes til å dekke opp gapet mellom inntekter og utgifter. Utlendinger plusset på det de allerede «eide» av den amerikanske gjelden med ett hundre milliarder dollar i fjor.
Det er for så vidt økonomisk ortodoksi at inflasjonen vil stige også, men foreløpig har ikke USA – eller noe annet land i den vestlige verden, for den saks skyld – det problemet. Antakelig vil de ikke få det heller, fordi den slags stimuli som Trump har brukt i en galopperende økonomi er en forholdsvis kortvarig greie. Når festen er over, vil den amerikanske økonomien vende tilbake til det normale eller endog til litt under det normale.
Økonomene småkrangler litt om akkurat det. Men det er ingen uenighet om at den amerikanske økonomien antakelig er på vei inn i en periode med langt lavere vekst. Grunnen til det er at skattelettelser alltid bare er en midlertidig stimulus til økonomien og må betales når etegildet er over. Dertil kommer at de skattelettelsene som ble gitt til «vanlige folk» er temporære og snart vil bli faset ut.
Det er «vanlige folk» som holder økonomier gående. Og den jevne amerikaner har brukt en del av de små og midlertidige skattelettelsene de fikk til å kjøpe varer og tjenester. Big Business har imidlertid ikke fulgt opp sin kontraktsforpliktelse. Meningen var at amerikanske selskaper skulle bruke de mange hundre milliardene de fikk ekstra til å investere i økonomien og legge grunnlaget for videre bærekraftig vekst.
Det har da også skjedd. I hvert fall delvis. Noe av ekstraprofitten har absolutt gått til investeringer. Bitte litt. Men mesteparten har blitt brukt til det som kalles buybacks – gjenkjøp av aksjer. Altså at selskapene kjøper tilbake sine egne aksjer.
Big Business brukte pengene på gjenkjøp av aksjer. Det er en dårlig strategi for økonomien som helhet.
Gjenkjøp av aksjer gjør flere ting. Det gjør det mulig for selskapene å sende cash over til aksjonærene. Det øker etterspørselen etter aksjene fordi det er færre av dem, noe som hausser opp prisene. Og det øker verdien på aksjene fordi selskapets profitt fordeles på et færre antall aksjer.
Altså: Det gjør de ekstremt rike enda rikere. Og det er dette brorparten av skattelettelsene til Big Business har blitt brukt til – til en verdi av 910 milliarder dollar i 2018, 190 milliarder dollar så langt i år og en prognose på 700 milliarder dollar i år.
Alt ifølge Goldman Sachs.
Det er verdt å merke seg disse tallene. De er enorme og er hovedgrunnen til at også aksjemarkedet går så det griner selv om ordinære investorer trekker seg ut i et større antall enn de som hekter seg på – litt mer pessimisme angående fremtiden der i gården.
Regn med at aksjefesten ikke vil vare. Regn også med at kjøpekraften etter hvert vil kollapse i USA. Påstanden fra Trump-administrasjonen om at en formidabel vekst i økonomien – om lag 3.2 prosent i år ifølge Det hvite hus – skal betale for skattefesten er en hildring.
Denne måneden kom den første prognosen for vekst i første kvartal. Den var på 0.5 prosent. Hvis det anslaget stemmer, må den amerikanske økonomien vokse med over fire prosent de siste tre kvartalene for å nå målet på 3.2 prosent. Det er det absolutt ingen som tror på.
En kollaps i USA vil trekke hele verden med seg. En svakere vekst vil føre til svakere vekst overalt. Skattelettelsene gikk til de aller rikeste, og ulikhet er i ferd med å ta livet av den kapitalistiske modellen.
ALLE FOTO: SHUTTERSTOCK
Vipps gjerne en tier eller to til Globalt Perspektiv på 511021.
Publisert i Globalt Perspektiv den 15. mars 2019.
