OPPDATERT 15. MARS 2019. Status quo etter Den Store Høringen med presidentens tidligere advokat og «fikser» Michael Cohen: Det har ikke vært så mye politisk dramatikk i USA siden Nixon og Watergate. Det er helt åpenbart at nettet snøres rundt Trump – om ikke i form av en riksrettssak så i form av en påtale. Men hvordan henger alt sammen?
TEKST GRETE GAULIN
Saken mot president Donald Trump – man kan kalle den The people vs Donald Trump – begynner å anta form og farge. En rekke tråder er vevd sammen i en politisk tekstil som på én eller annen måte vil hjemsøke den sittende presidenten på ett eller annet tidspunkt.
Saken har også gjennomgått et betydelig paradigmeskifte.
Den utskjelte tidligere advokaten Michael Cohen har gått fra å være nasjonens paria til å bli nasjonens forløser. Det var et skifte han selv manet fram etter å ha svart på alle spørsmål under høringen med nesten uklanderlig integritet, etter noen unødvendige bommerter i starten.
Fokus er ikke lenger, eller ikke lenger bare, en påstått konspirasjon med russerne. Demokratene i Kongressen har også penset over på økonomisk kriminalitet og brudd på valgfinansieringsloven – noe som kan bli langt mer alvorlig for Trump og hans familiebedrift Trump Organization.
Robert S. Mueller III er nå ett av mange spor i oppgjøret med Trump – og ikke det viktigste. Det er en utvikling Mueller selv har drevet fram ved å plante en rekke rettslige avleggere som vil vokse videre selv om presidenten skulle sparke ham.
SISTE: Hvordan demokratene presser videre. Les punktene i bunn av denne artikkelen
Hvordan skal man separere de mange forvirrende trådene som holder denne tekstilen sammen?
Saken mot Trump vil ikke kollapse selv om han ikke stilles for riksrett
Holder man Trumps tidligere kriminelle allierte utenfor – noen har fått sin dom allerede – er det tre overlappende nivåer i saken mot den sittende presidenten. Disse overlappende nivåene berører delvis ulike aspekter av presidentens vanstyre, lovbrudd og brudd på forfatningen.
I bunn ligger en spesialetterforsker som går under navnet Special Counsel, en amerikansk innovasjon som daterer seg fra oppgjøret med Richard Nixon og som også var inne i bildet i saken mot Bill Clinton. Hans oppgave er å etterforske hvorvidt presidenten eller noen i hans formelle nettverk hadde kontakt med russerne i en konspirasjon for å vinne valget OG hvorvidt han har prøvd å hindre etterforskningen etterpå. Spesialetterforsker i saken mot Trump er altså Robert Mueller.
Denne etterforskningen er i ferd med å bindes sammen til en rapport som vil bli sendt justisministeren. Justisministeren plikter egentlig å legge fram en rapport for Kongressen, og det er vanlig at den også offentliggjøres. I denne rapporten vil det enten framlegges bevis som kontrer presidentens stadige twittermeldinger NO COLLUSION, eller det vil ikke framlegges bevis for det. Det er, som professor i jus ved Georgetown University, Neal K. Katyal, skriver i New York Times «ekstremt vanskelig å straffeforfølge forbrytelser som har internasjonale dimensjoner.»
Men selv om Mueller skulle legge fram en rapport som fullstendig hvitvasker presidenten – noe som er helt usannsynlig – så kollapser ikke saken mot Trump av den grunn. Og da er man over på neste nivå, som er det politiske: impeachment – det vi kaller riksrettssak.
Representantenes hus – nå med demokratisk flertall – har en selvstendig rolle i etterforskningen av Trump. De kan bruke Muellers rapport til å sette i gang sin egen prosess som muligens, eller muligens ikke, vil ende i en riksrettssak. Det kan bety at de «adopterer» hele saken, så så si, med alle dens vitnesbyrd og dokumenter og bruker den som basis for en riksrettssak.
En riksrettssak i USA sitter ekstremt langt inne. Bare to amerikanske presidenter har blitt rammet av det – Andrew Johnson i 1868, og Bill Clinton, som i 1998 ble tiltalt for å ha løyet under ed til en føderal storjury (grand jury) og for å ha hindret etterforskningen. (Richard Nixon gikk av før det kom så langt)
Ingen av dem ble dømt.
En riksrettssak mot Trump vil vandre på enda tynnere is. Representantenes hus kan iverksette prosessen – det fungerer som en påtalemakt i slike saker – men det er Senatet som tjener i rollen som domstol. Og Senatet har fortsatt republikansk flertall. Få ser derfor for seg et riksrettsscenario, da alle vet at en slik prosess ikke vil sikre det nødvendige to tredjedels flertall for en dom som utelukkende kan ha sin basis i treason, bribery, high crimes and misdemeanors – som det heter i forfatningen.
Likevel: høringen i House Oversight Committee, der presidentens tidligere advokat og «fikser» Michael Cohen vitnet, var et første skritt mot en mulig riksrettssak, og det var ikke famlende heller. Det verden så en onsdag kveld i februar var en kongress – i det minste underhuset i en kongress – som takket være et demokratisk, velformulert og offensivt flertall tok tilbake den posisjonen som ryggesløse republikanere ofret på Trumps alter etter valget i 2016: en sterk institusjon innenfor rammen av checks and balances som går langt i å gjenopprette det amerikanske demokratiet, intet mindre.
Det var en ren fryd å bivåne den nyslåtte, ukuelige energien i Representantenes hus, der like nyslåtte demokrater eksellerte i sine konsise, to-the-point kritiske og saumfarende spørsmål. På den andre siden – den republikanske – var det bare pinligheter å observere, da de ikke – noe Cohen påpekte – stilte ett eneste spørsmål om Trumps eventuelle kriminelle handlinger, som høringen var ment å belyse, men brukte de åtte timene på å begå et regelrett karakterdrap av vitnet – noe som definitivt var å slå inn åpne dører.
Toppet av at disse republikanerne forlangte å føre en rekke negative avisoppslag som bevis for den manglende karakteren, fra de samme avisene som deres president har omtalt som «fiender av folket» og som dessuten – visstnok – bare produserer fake news.
Hvilket gjør republikanernes bruk av de samme avisene som sannhetsvitner en smule bemerkelsesverdig.
Det aller viktigste som skjedde der var det som ikke skjedde der
Men det aller viktigste som skjedde under høringen var det som ikke skjedde der. Michael Cohen var pålagt munnkurv om etterforskningen som nå pågår i regi av justis- og påtalemyndigheten i New York – New York State Attorney General – som fort kan bli det mest problematiske for Trump. Det er her man følger pengene og gransker eventuelle brudd på valgfinansieringsloven.
Altså: Etterforskningen av Trump omfatter et bredt spekter av politiske og juridiske institusjoner, er knyttet sammen på ulike måter men også adskilt av fokus og jurisdiksjon. Der Mueller er tidsmessig avgrenset og Kongressen er politisk avgrenset, er det ingen tids- eller annen begrensning på etterforskning av økonomisk og annen kriminalitet som kan forfølges strafferettslig. En slik påtale kan ramme Donald Trump mens han sitter som president, men det er lite sannsynlig
Ingen sittende president har noen sinne blitt tiltalt av en storjury eller av domstolene. Ekspertene er uenige om hvorvidt det er i direkte strid med forfatningen, eller om en president som en slags siste utvei kan tiltales fordi heller ikke han står over loven. Han er derimot ikke beskyttet mot kriminelle handlinger begått før han ble president, ei heller i sivilsaker mens han er president eller etter at han har gått av når det gjelder straffesaker.
Alt dette handler om tiltale – tilhørende jussen – og ikke om riksrettssak, en politisk prosess som tilligger Kongressen.
Sjekkene kan felle Trump
Foreløpig har vi hatt én høring, og nyhetsdekningen videre vil handle om det som nå framstår i relieff i The people vs Donald Trump:
1: Donald Trump løy da han opplyste at alle planer om et Trump Tower i Moskva ble skrinlagt etter valgseieren i 2015. Samtalene om dette pågikk langt ut på vårparten 2016 og viser en president som uten skrupler bruker sitt embete for potensielt å berike seg selv.
2: Donald Trump visste om WikiLeaks offentliggjøring av demokratenes e-poster i forkant, var villig til å bruke dem og var muligens en aktør i å få dem offentliggjort. Dette er alvorlig fordi e-postene ble hacket av russisk militær etterretning. Trump kan dermed ha visst om russernes innblanding i det amerikanske valget i 2016 uten å gjøre noe med det – noe som går langt i retning av en konspirasjon. Det kan også være i strid med valgfinansieringsloven, da en kandidat ikke kan motta vesentlig hjelp fra utlandet.
3: I ettertid har det også kommet fram, avslørt av presidenten selv, at Donald Trump hadde samtaler med Michael Cohen om en eventuell benådning. Det er verdt å merke seg her at slike benådninger bare gjelder for føderale forbrytelser og ikke har relevans i forhold til eventuelle tiltaler i delstatene.
4: Og like alvorlig: Donald Trump var en aktiv deltaker i å sluse hysjpenger – bribe money, som en av demokratene med rette kalte det – over til mykpornostjernen Stormy Daniels og Playboy-modellen Karen McDougal for å hysje ned det som skal ha vært seksuelle forhold. Til nå har bare Cohen vært anklaget for dette, men under høringen la den tidligere fikseren fram en sjekk som Trump og/eller hans Trump Organization utstedte til Cohen som inndekning av advokatens utlegg av egne penger til Den Stormende Damen.
Les vår analyse av Stormy her!
Så langt har Cohen produsert to slike sjekker, som dog ikke i seg selv er bevis på Trumps involvering. Men som de fleste oppsummerer; en rekke sjekker utstedt til Michael Cohen som dekket opp hans personlige utlegg på 130 000 dollar kan knapt være noe annet.
Det gjør presidenten til en aktiv – og ikke bare en passiv – partner i et eklatant brudd på valgfinansieringsloven. Det involverer også hans familie samt finansdirektøren i Trump Organization, Allen Weisselberg, som demokratene nå retter søkelyset mot.
Slike ting er alvorlig i USA. Som eksperter kommenterer: Dette er hemmelige penger med det bevisste mål å føre velgerne bak lyset. Det er simpelthen å lure til seg valget ved å skjule relevante opplysninger og går dermed langt i å være valgfusk.
DEMOKRATENE PRESSER PÅ:
Brev er sendt til 81 personer og institusjoner/organisasjoner, inkludert Det hvite hus, justisdepartementet, personer involvert i presidentens kampanje i 2015 og 2016, ledere av Trump Organization og presidentens sønner. Målet er å belyse: mulig korrupsjon, hindring av etterforskningen, hysjpenger til kvinner, konspirasjon med Russland, misbruk av embete og bruk av embete for personlig vinning.
De konkrete sakene som søkes belyst er: Avskjedigelsen av FBI-sjef James Comey, eventuelle tilbud om benådning av personer knyttet til presidentens ulovligheter, presidentens finanser – inkludert skatteregnskap – alle kontakter med fremmede regjeringer, kontakten med WikiLeaks, med russerne og mellom Trump og Russlands president Vladimir Putin; alle fakta om det planlagte Trump Tower i Moskva; misvisende uttalelser og mulige løgner.
Stevninger vil bli aktuelt hvis ikke materialet overleveres frivillig.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Publisert i Globalt Perspektiv den 28. februar 2019
