Dagens tafsere og nettseksuelle medløpere fra den politiske eliten har samlet seg i en omforent forståelse av at de enten ikke har gjort noe galt eller at de bare har «trådt litt over.» Anstendige mennesker vet bedre, og her er en situasjonsrapport fra grasrota: enten kaster partiene ut disse mennene, eller vi vil gjøre det for dem og ta partiene med oss på veien.
KOMMENTAR GRETE GAULIN
I Norge har middelaldrende menn kjørt i gang et forsvar av den middelaldrende mannen Trond Giske, som stakk tunga langt ned i halsen på en ung jente på 23 år som ikke hadde bedt om akkurat det. I Frp er Ulf Leirstein også tilbake. Det var han som angivelig foreslo trekantsex med en femtenåring og delte hardpornografiske bilder med en 14-åring.
– Jeg erkjenner å ha utvist dårlig dømmekraft og gått over streken, uttalte mannen den gangen. Etter at mediene rapporterte om saken, selvfølgelig, ikke fordi han forsto det sånn helt av seg selv.
Det begynner å bli slitsomt gjenkjennelig; dette særegne personlighetstrekket hos noen menn, spesielt menn i maktposisjoner. De kan simpelthen ikke begripe at det de gjør er galt. Kanskje litt på kanten, litt dumt muligens, et tåpelig avvik fra en ellers uklanderlig oppførsel. Men det er alt.
Noen burde kalle tafsende menn for det de er: sex-overgripere
Noen burde kalle tafsende menn for det de er: sex-overgripere. Enten på nett eller i den fysiske verden.
Det er forskjell på de to som igjen er i rampelyset. Den ene, Leirstein, er en klassisk «kikker» som bruker nettet for å oppnå … et eller annet, kombinert med en viss nysgjerrighet på hva unge som såvidt har vippet over den kriminelle lavalderen – og i ett tilfelle ikke har gjort det engang – driver med på sexfronten.
Den andre, Giske, er en person som aldri kommer til å begripe hvorfor så mange ser på ham som en overgriper og dermed legger for dagen en ganske forrykende mangel på sosial intelligens.
Den famøse videoen fra utestedet Vulkan ble til slutt offentliggjort av NRK, selvfølgelig. Den viser en mann i klassisk satyrposisjon der han lener seg litt fram, presser seg mot bakenden til en ganske ung jente og gynger til takten av diskomusikk. Det var intet overgrep, hevdes det, men tvert imot en (seksualisert, vil mange mene) dans mellom to samtykkende, voksne personer.
Det er helt åpenbart riktig. Men det er da heller ikke poenget. Det er og forblir patetisk når 70-åringer mesker seg med tjueåringer, og det er ikke så fryktelig mye bedre at femti pluss gjør det samme.
Men slik er det politiske jetsetlivet i våre dager. Og slik kommer det til å fortsette å være for nå kommer kontrarevolusjonen.
Det eneste de med noen moralsk rett kan si er: Dette må du finne deg i, jenta mi!
En tsunami av en backlash er på vei mot #metoo-bevegelsen – og ikke bare her til lands. Det er en backlash initiert av hvite menn på femti pluss som simpelthen ikke fatter hva det hele dreier seg om. Ei heller skjønner de at store deler av dette landet fortsatt står støtt i en tradisjon av vanlig sømmelighet og derfor ser på disse herrene – ikke bare som representanter for en seksuell ukultur, men som representanter for en ukultur, punktum.
At middelaldrende og aldrende hvite menn nå sirkler vognene til forsvar for Giske kan bare bety at de ikke syns det er så ille hvis deres egne døtre og sønner, eller deres barnebarn for den saks skyld, blir befølt der de ikke burde bli befølt eller mottar pornografiske bilder før de har nådd den seksuelle lavalder.
Det eneste de med noen moralsk rett kan si er: Dette må du finne deg i, jenta mi!
Å stemme ut sex-overgripere er selve essensen av demokratiet
I dag kan man oppsummere at det var så langt #metoo kom. Det er bare et tidsspørsmål før Arbeiderpartiet og de andre #metoo-partiene foretar et åpent valg til fordel for sine overgripere og på bekostning av sine varslere. Men vi andre trenger ikke å godta det.
Det er et argument i denne typen saker at en rekke menn som mistet sine stillinger og posisjoner ble gjort rettsløse i prosessen. Det er et legitimt argument. Men om det er en menneskerettighet å ha jobb, er det ingen menneskerettighet å ha et politisk verv.
Å stemme ut sex-overgripere er ikke noe brudd på rettsstatens prinsipper men tvert imot selve essensen i demokratiet. Vi burde stemme dem ut. Alle sammen.
Etter høringen av Michael Cohen i den amerikanske Kongressen nylig holdt komitéleder Elijah Cummings en tale til nasjonen. Han sa: We are better than this. We are.
Vi bringer sitatet hjem og sier: Vi er bedre enn dette. Vi burde være bedre enn å forlange av unge jenter og gutter at de simpelthen må finne seg i det.
Vipps gjerne en tier eller to til til Globalt Perspektiv 511021
Publisert i Globalt Perspektiv den 26. februar 2019.
