Det skal godt gjøres. Det er faktisk umulig. Men likevel … Marine Le Pen har inngått en allianse fra helvete, og det samarbeidet øker sjansen for at hun vil bli Frankrikes neste president. Hun haler innpå Emmanuel Macron, og tallene viser at det ikke er HELT sikkert at verden vil bli reddet av gongongen.
KOMMENTAR GRETE GAULIN
Vi satser på Macron. Vi satser så hardt på Macron at vi kanskje driver ren ønsketenking. For Marine Le Pen har fortsatt en sjanse. Og hvis hun vinner vil det være den største seieren for ytterste høyre i Europa siden annen verdenskrig.
Hva står imot denne faren? Hvem er nå den eneste bufferen mot et komplett europeisk sammenbrudd, der EU, euroen, anstendigheten og den politiske moralen forsvinner ned i et svart hull?
Det er en ung mann på 39 år som aldri har blitt valgt til noe som helst, som har mer erfaring som bankmann enn som politiker, som ikke har noe ordentlig parti bak seg men snarere en bevegelse, som prøver å balansere fransk patriotisme med åpning mot verden, som kanskje ikke vil vinne parlamentet under valgene i juni og som definitivt ikke kommer til å levere noe til arbeiderklassen men bare til sin egen klasse.
Men han er eneste håp nå. Og han er ikke garantert en seier selv om prognosene tyder på det.
Marine avvist for tidlig?
Her er tallene som viser at Marine Le Pen ble avvist for tidlig. Etter første valgomgang så de slik ut:
Emmanuel Macron 23,75 prosent.
Marine Le Pen 21, 53 prosent.
Etterfulgt av Francois Fillon og Jean-Luc Mélenchon med ca. tjue prosent hver.
Bær over med noen få tall til. For etter første valgomgang ble Macron spådd en seier i annen runde på 60, 93 prosent mot Le Pens 39, 07 prosent. Men det forutsatte en god del ting som ikke nødvendigvis trenger å stemme.
Det forutsatte at Macron «arvet» 43 prosent av Fillons stemmer, 50 prosent av Mélenchons stemmer og 70 prosent av sosialistkandidaten Benoît Hamons stemmer (Hamon kom på en femteplass). Men de tallene var alltid ren gjetning.
Så la oss se litt nærmere på de kandidatene som vil «lekke» stemmer til Macron i annen runde på søndag. Og om de vil lekke de nødvendige stemmene.
Hva om …
Francois Fillon var en sentrumskandidat – faktisk kandidaten til det tradisjonelle, konservative partiet. Med rundt tjue prosents oppslutning har han litt stemmekveg å gi Macron i annen runde. Hans politiske program var å rigge ned staten og reformere arbeidslivet i enda raskere takt enn hva Macron har varslet. Men de var altså enige om hovedmålet: Frankrike kan ikke lenger være den staten i verden som har størst offentlig sektor – hele 57 prosent av brutto nasjonalprodukt og 18 prosent høyere enn snittet i utviklede økonomier.
Så hvorfor regner man ikke med at alle stemmene til Fillon går videre til Macron?
Fordi Fillon ikke deler Macrons syn på immigrasjon. Han deler tvert imot Le Pens syn på immigrasjon. Det gjør ham til en av mange «respekterte» politikere som har sett det opportunt å lage blåkopi av de høyreekstremes anti-immigrant-propaganda.
Hva om nesten alle som stemte Fillon gjorde det fordi han hadde samme syn på immigrasjon som Le Pen? Hva om de fikk et alibi gjennom Fillon: hele pakka av innvandrerfiendtlighet men uten stigmaet å stemme Front National? Hva om de sitter hjemme – eller endog stemmer Le Pen på søndag?
På den annen side: 43 prosent av stemmene fra Fillon til Macron er kanskje realistisk – det kan meget godt være at fire av ti velgere stemte på Fillon fordi han vil røske opp i en fransk økonomi som bærer epitetet «statisk». Faktisk viser ferske prognoser at nettopp 43 prosent vil gå fra Fillon til Macron.
Men 29 prosent vil gå til Le Pen og 28 prosent vil sitte hjemme, ifølge OpinionWay.
Og hva med Jean-Luc Mélenchon, som kan «by på» nesten tjue prosent av stemmene han også? Prognosene bak 60 kontra 39 prosent for de to kandidatene forutsatte at halvparten av Mélenchons stemmer går til Macron på søndag. Men Mélenchon var kandidaten til ytterste venstre; han oppfattet det som en ære å bli kalt kommunist, har Cuba-sympatier så det holder og ville ha en topskatt på ett hundre prosent.
Hvis politikk er en høyre-venstre-akse, vil disse velgerne ikke bevege seg over til Le Pen. Prognosene bak 60 kontra 39 forutsatte at hun bare fikk 12 prosent av hans stemmer. Men franske arbeidere som opplever regional og økonomisk ulikhet kan egentlig like gjerne havne hos Front National. Og da forrykkes regnestykket. Det franske politiske landskapet har form av en sirkel – som mange andre steder. De forfordelte går rett fra ytterste venstre til ytterste høyre.
Det hjelper ikke på saken heller at en bitter Jean-Luc Mélenchon har nektet å oppfordre sine velgere å stemme Macron – ikke Le Pen – i annen runde.
Og hva sier OpinionWay om prognosene her? Ikke bra. Hele 45 prosent sier de vil sitte hjemme heller enn å stemme på noen andre kandidater. Bare 40 prosent vil stemme på Macron – ikke halvparten. 15 prosent vil stemme Le Pen.
I skrivende stund har Le Pen alliert seg med kandidaten som kom på plass nummer seks i første valgomgang, med 4, 7 prosent. Nicolas Dupont-Aignans parti er en avlegger av det konservative partiet, og det kan gjøre Le Pen spiselig for flere Fillon-velgere. Ytterligere fem prosent der, kanskje.
Macron har … kanskje ikke akkurat stupt, men i det minste rykket ganske mye ned på meningsmålingene. Det er 22 prosents ledelse for ham nå, men det var 26. Og de 22 var før alliansen mellom Le Pen og Dupont-Aignan.
Tallet 49, 6
Hvorfor skal franske velgere; midt i et innett og bitende raseri over tapte arbeidsplasser, økende ulikhet og tap av nasjonal identitet stemme på Macron i det hele tatt?
Macron vil kutte 120 000 offentlige stillinger. Han vil ha statens andel av BNP ned fra 57 til 52 prosent – det lå på 51 prosent for bare noen år siden – og vil kutte skattene som ifølge ham gjør Frankrike til et «Cuba, men uten solen.» Han vil kutte i pensjonene, sier ja til EU og immigrasjon og har sin støtte i det urbane, globaliserte, moderne, sentraliserte og teknologiske Frankrike.
Det var som økonomiminister i Francois Hollandes regjering at Macron utarbeidet «Macron-lovene» om økt konkurranse i regulerte økonomiske sektorer. Franske arbeidere sviktet ikke sitt rykte den gang heller og strømmet ut i gatene for å gi uttrykk for sin avsky.
I et land der BNP per capita har vokst mye langsommere enn snittet i eurosonen.
Kanskje ikke så rart, da, at han ble buet ut under et besøk på en Whirlpool-fabrikk i Amiens nylig, og det bare timer etter at arbeiderne hadde mottatt Marine Le Pen. Og hvorfor? Fordi alle deres arbeidsplasser skal flyttes til Polen.
Det fins et tall som Macron og alle vi andre bør bekymre oss over: 49,6 prosent av franske velgere stemte imot EU og globalisering i første valgomgang den 23. april. Åtte av elleve kandidater var enten kritiske til EU eller beinharde motstandere.
Fortsatt ser det ut til at Macron vinner. Om han gjør det, så kan vi oppsummere det som en seier – men det betyr ikke at de mørke kreftene plutselig blir borte.
Publisert i Globalt Perspektiv 1. mai 2017.
