Trump: Etter mønster fra Goebbels

Vi må slutte å snakke om enkeltsaker. Den amerikanske presidenten – og hvor sterkt vi misliker å bruke den tittelen på Donald Trump – er mye mer enn summen av politiske vedtak og dekreter. Han er Machiavellis fyrste. Nå knebler han avisene, og ytringsfriheten.

KOMMENTAR GRETE GAULIN

Han vil sette inn 100 000 soldater for å vokte grensene mot Mexico. Han sier det er løgn, men det fins et memorandum. Det er ukjent i amerikansk historie. Antallet, men ikke praksisen. Flere presidenter har gjort det før ham, og flere guvernører i grensestatene gjør det i dag.

Han vil deportere elleve millioner immigranter. Det er ukjent i amerikansk historie. Antallet, men ikke praksisen. Barack Obama klarte 15 000 hver eneste måned han satt i Det Hvite Hus – under radaren, fordi han var liberal og svart.

Han kan gjerne diskutere nedrustning i teorien, men antyder at USA ligger etter i våpenkappløpet. Det er ikke engang ukjent i amerikansk historie. Barack Obama sto for en storstilt opprustning av små og lettere atomvåpen – under radaren, fordi han var svart og liberal.

Han styrer gjennom presidentdekreter – det gjorde presidentene før ham også, både Bush junior og Obama.

Han vil sette i gang en nådeløs jakt på dem som står bak lekkasjene til avisene. Det gjorde Obama også. Han er faktisk den presidenten i nyere fredstid som har drevet akkurat den sporten lengst.

Så hva skal vi snakke om?

Enemies of the People!
Vi skal snakke om at The New York Times, CNN, Los Angeles Times  og den liberale nettavisa Politico ble stengt ute fra en pressebriefing i Det Hvite Hus i går, den 23. februar 2017.

Les det gjerne om igjen.

New York Times, CNN, Los Angeles Times, Politico og flere andre liberale aviser ble utestengt fra en pressebriefing i Det Hvite Hus i går, den 23. februar 2017.

«Enemy of the People». Det er merkelappen Trump har satt på den fjerde statsmakten i USA. Og det er begrepet «Enemy of the People» vi bør og må snakke om.

USA har ikledd seg diktaturets språkdrakt. Bare uker inn i Donald Trumps presidentperiode vasker den fascistiske ideologien rent i Washingtons politiske korridorer. Som en tornado. Men den er ikke hvit, den er helsvart. Den henter næring fra Goebbels hatretorikk fra 1940-tallet, da jødene var «Enemies of the People.» I dag er det pressen. Og etermediene. Og de digitale mediene.

Snart er det folket. Dissidentene. Og dem rammer han ved å vekke hatet i folket via ny massekommunikasjonsteknologi, også det etter mønster fra tyskeren med klumpfoten.

Men først må han knuse de liberale institusjonene. Han gjør det slik Vladimir Putin gjorde det; slik også Hugo Chavez gjorde det – pluss en rekke andre som i dag kaller seg illiberale demokrater: autoritære ledere og diktatorer som har skjønt at overgangen fra demokrati til autokrati forutsetter en blanding av rå brutalitet og populistisk fingerspitzengefühl.

Det er mye lettere å få demokratiet inn i ettpartistaten, i autokratiet eller endog i et totalitært politisk system hvis man ikke bygger opp sin egen institusjon med derimot bygger ned de andres.

Dommerne er redde
Det er i dette lyset angrepet på flere dommere må ses – «the so called judge,» som Trump satte som merkelapp på U.S. District Judge James Robart i Seattle etter at denne effektivt la innreiseforbudet dødt i hele landet.

DEAD MAN WALKING var svaret fra presidentens frådende masse av twitter-følgere. Dommerne i USA frykter nå for sin sikkerhet.

Les det igjen: Dommerne i USA frykter for sin sikkerhet.

Vil de klare å stå imot? De er siste skanse, sammen med mediene. Det demokratiske partiet er ikke sterkt nok, og har heller intet ønske om å bevege seg utenfor etikettens lammende maktesløshet. Folket er velvillige barrikadestormere, men vil ikke oppnå stort. Kongressen er på republikanernes hender, og republikanerne har plukket sammen en administrasjon  der blant annet fascisten Stephen Bannon, han fra det høyreekstreme Breitbart News – som slapp inn på pressebriefingen – og Alt-right, har en sentral posisjon.

Stephen Bannon, som omtalte Bill Kristol, den neokonservative sjefredaktøren av avisa The Weekly Standard, som «a renegade jew». Og som sa om de homofile at «gay rights have made us dumber, it’s time to get back in the closet.”

Dette er mannen som er Trumps sjefstrateg. Han er i kretsen rundt Donald Trump sammen med en rekke machomenn – og minst en machokvinne – som trykker Putin til sine helt sikkert hårete bryst og gulper av beundring over mannen i Moskva.

I den kretsen sitter også Mike Pence og Reince Priebus, som sto sammen med de andre republikanerne og brølte «Lock her up» om Hillary Clinton da partiet valgte Trump som en verdig etterfølger til Abraham Lincoln.

Farligere enn Putin
Nær ingen tvil: Trump er farligere enn Putin. Han er farlig av samme grunn som brunskjortene var farlige: fordi han hisser massene til aksjon, fordi disse massene bærer våpen og fordi han verken har skrupler eller ilegger seg noen begrensninger.

Han er farligere fordi USA er mektigere, fordi han ikke eier selvkontroll og fordi han aldri har beveget seg bortenfor den mentale fem-åringens refleksive trang til å sparke. Hardt.

Det farlige er ikke at mannen sitter på atomknappen. Han er ikke interessert i verden. Det er ikke verden han skal ødelegge – i det minste ikke først og fremst.

Det farlige er at denne mannen kontrollerer hæren. Vi er tilbake i militærkuppets språkdrakt. Hvem kontrollerer hæren?

Hovedbilde: Donald Trump undertegner en executive order. I midten ses Stephen Bannon, i hvitt slips.

Publisert i Globalt Perspektiv 24. februar 2017.