Hva sier egentlig Bibelen om Jesu’ fødsel? To evangelister er helt uenige

i Viten av

Vi har bygget vår tidsregning etter Jesu’ fødsel. Vi feirer jul basert på den dagen man har kommet fram til at han ble født – en dato som, må sies, ble valgt litt på måfå. Men ble han virkelig født i desember, og i hvilket år så han dagens lys? Matteus og Lukas forteller ulike historier, og begge blir avvist av bibelkritikere.

TEKST GRETE GAULIN

Vi kjenner ordene:

Og det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget. Lukas 2, 1-8.

Men var det virkelig det som skjedde?

Kan umulig være sann
Leg og lærd har balet med problemet i mange hundre år. Det er nemlig ikke til å komme forbi at denne historien umulig kan være helt sann. Den kan ikke være helt sann, fordi historikere, arkeologer og fortidsgranskere har god kunnskap om begivenheter som fant sted i en epoke med både skriftspråk og offentlige arkiver. Den kan heller ikke være sann fordi den blir motsagt av en annen evangelist, nemlig Matteus, som forteller en noe annen historie om Jesu’ fødsel.

I det minste må en av disse historiene være gal. Det skyldes ikke så mye at Matteus og Lukas opererer med ulike varianter av én og samme fødselsberetning, men at det de skriver står i direkte motstrid til hverandre og dessuten kontrer historiske fakta, ifølge bibeltolkerne.

Lukas lar Josef dra fra Nasaret til Betlehem for å la seg innskrive i manntall. Men Matteus har allerede plassert Josef og Maria i Davids by. Han har ingen referanse til Nasaret, og forteller ikke om reisen de må legge ut på. Han skriver også at Jesus ble født i Betlehem i Judea på den tid da Herodes var konge. Men Herodes hadde vært død i mange år da Kvirinius ble guvernør av Syria i år 6 e.Kr.

Matteus’ evangelium.

Det gjør det klart for de aller fleste at Jesus ikke kan ha blitt født i år null, som konkret betyr en eller annen gang mellom år 1 f.Kr. og år 1 e.Kr. Majoriteten av religionshistorikerne mener nemlig at Lukas tar feil når han refererer til Kvirinius, og at Jesus faktisk kom til verden under Herodes – i praksis seinest år 4 f. Kr. da Herodes døde.

Det er en språklig absurditet, selvfølgelig, fordi Jesus i så fall ble født før han ble født. Men det er formalisme. Verre er det at et slikt årstall plasserer Jesu’ fødsel minst ti år før den folketellingen som var hele beveggrunnen for at Josef tok Maria med til Betlehem. Det har brakt bibelkritikken og dens religiøse motsvar inn i en frenetisk strid om hvilke folketellinger som skjedde hvor og når, eller i det hele tatt. Og det er bare én liten tråd i den svære veven som utgjør bibeldebatten.

Det er nesten ikke den ting i evangeliene som ikke har vært lagt under lupen de siste to tusen årene. Det handler både om genealogien til Josef, de tre vise menn og Herodes infanticide – ordren om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn. Problemet med dette siste, er at den mest etterrettelige historikeren i det første århundret, nemlig Josephus, ikke nevner dette forsøket på folkemord i det hele tatt.

Det er i beste fall besynderlig, siden Josephus var en bitter kritiker av Herodes og gjorde det til sin livsgjerning å liste opp alle kongens øvrige misgjerninger og illdåder. Ikke rart da, at religionsskeptikere og kritikere har konkludert med at denne befalingen aldri gikk ut og at Matteus 2,16 ikke samsvarer med historien.

Uenighet om forfedre
I den kirkelige tradisjonen er Matteus og Lukas både historiske personer og de to forfatterne av de evangeliene som bærer deres navn. De levde omtrent på samme tid, og skrev på grunnlag av usikre muntlige overleveringer flere tiår etter Jesu’ død.

Det kan være årsaken til at Lukas opererer med gjetere, mens Matteus skriver om vismenn. Men når på året var det at disse gjeterne eller vismennene kom til Jesusbarnet i krybben?

De tre vise menn er på vei.

Ikke nok med at de to juleevangelistene er innbyrdes uenige. Mye av det vi tror om Jesu’ fødsel er også mytologisk i den forstand at det ikke nevnes av Lukas og Matteus i det hele tatt.

Det gjelder blant annet når på året Jesus ble født. Én av de mest bisarre debattene om Jesu’ fødsel handler om hvorvidt sauene i Betlehem gikk ute hele året og om ”gjeterne holdt nattevakt over sauene sine” så seint som i desember. (Lukas 2,8)

I den vestlige og østlige delen av kristenheten blir dagen feiret i desember. Men gjennom historien har Jesu’ fødsel blitt satt til så ulike datoer som 6. januar, 2. februar, 24. mars, 19. april, 20. mai og 17. november. ”Så å si alle måneder i kalenderen har vært foreslått av bibelforskere,” skriver professor i studiet av Det Nye Testamente ved Dallas Theological Seminary, Daniel B. Wallace, på nettstedet Bible.org. ”25. desember vant dette kappløpet allerede for 1800 år siden, og det er knapt noen grunn til å endre dette nå.”

Man kunne sagt at alt dette ikke har noen betydning, fordi metafysikken er løsrevet fra fysikken. Poenget med Bibelen er imidlertid at den inviterer til historisk gransking. Den pretenderer å fortelle noe om hva som faktisk har skjedd, basert på en menneskesønn som faktisk har levd.

Har han levd? Man vet forunderlig lite om ham tatt i betraktning av at han virket for bare to tusen år siden. Men de fleste bibelkritikere svarer ja på spørsmålet om vårt viktigste religiøse symbol var en faktisk person. Den største utfordringen fra den kanten, er påstanden om at Lukas og Matteus skrev om historien fordi Jesu’ fødsel skulle være en realisering av profetiene i Det Gamle Testamente. Det viktigste av disse varslene, var at Messias skulle fødes i Betlehem, i Davids by, fordi han ville være av Davids ætt.

Det var derfor viktig å plassere Josef og Maria i Betlehem når den ”førstefødte sønn” skulle fødes. De gjør det altså på ulike måter, og det samme gjelder beskrivelsen av Josefs genealogi.

Begge evangelistene plasserer Josef i dette ”Davids Hus.” Men der stopper enigheten. Matteus 1, 1-17 avsluttes med: ”Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bortføringen og fram til Kristus” – i alt 42 ledd. Lukas beskriver Jesu’ ættetavle på en helt annen måte, med helt andre navn og med bare 28 slektsledd. (Lukas 3, 23-38).

Inspirert av hedenske fortellinger?
Det har selvfølgelig fått mange til å påpeke det litt absurde i at Josefs genealogi skulle ha noen betydning så lenge Jesus var født via jomfrufødsel. Men selv ikke dette er den største utfordringen for kirken. Kanskje det aller mest kontroversielle, er forskning som går i retning av at bibelen ikke er en unik stemme fra Gud men inspirert av gamle hedenske fortellinger om jomfrufødsel, død og påfølgende oppstandelse som florerte i regionen på den tiden.

Hvorom allting er, så later det til at de to juleevangelistene i det minste har brukt profetiene i Det Gamle Testamente helt bevisst når de skulle beskrive Jesu’ fødsel og seinere virke. Det betydde at de måtte omskrive den faktiske historien en smule. Men det betyr ikke at ikke Jesus har levd. De fleste oppfatter ham som en historisk person.

Lukas og Matteus, altså. De to andre evangelistene Markus og Johannes nevner ikke Jesu’ fødsel i det hele tatt. Men det gjør en annen mann, hvis fortelling aldri ble del av den offisielle Bibelen.

Ifølge Jakobs protoevangelium – Jakob var Jesu’ bror ifølge Bibelen – ble Jesus født i en hule midtveis mellom Betlehem og Jerusalem. Maria skal ha født barnet mens Josef var på vei for å hente en «hebraisk jordmor.» Dette protoevangeliet var ukjent i den vestlige verden helt fram til 1600-tallet, men ble brukt i den østlige kirken.

Forskerne tror imidlertid ikke at dette ble skrevet av Jakob selv, men at det ble forfattet generasjoner etterpå. Men i denne fortellingen er det også langt flere opplysninger om Jesu tidlige liv, som er så å si fraværende i vårt nye testamente.

Tidlige generasjoner var av den oppfatning at Jesus ble født på veien til Egypt, som ifølge vår versjon skjedde lenge etter at han var født. Uansett hvilken versjon man velger så var en enkelt mann født et eller annet sted i Midtøsten rundt år null opphav til verdens største religion noen sinne.

Hovedbilde: Hyrdenes tilbedelse. Maleri av Gerard van Honthorst (1592-1656)

Publisert i Globalt Perspektiv 21. desember 2017


KVIRINIUS:
Publius Sulpicius Kvirinius var en militær offiser som ble satt til å styre en rekke opprørske provinser av Augustus. Hans seier over pirater i Middelhavet gjorde at han ble konsul av Roma i 12 BCE. Som guvernør av Galatia 6-2 BCE ledet han også et vellykket angrep på rebeller i fjellene, og vendte tilbake til Roma i triumf i 2 BCE. I 2 CE dro han til Syria som lærer for keiserens barnebarn Gaius (Caligula), hvoretter han ble imperial utsending for regionen i 6 CE. Han var den første romerske guvernøren med direkte ansvar for administreringen av Judea og Samaria, og noe av det første han gjorde var å gjennomføre en folketelling. Det fins ingen enighet om når denne fant sted, bare at det må ha skjedd etter 6 CE. Kvirinius var i Syria i seks år, og vendte tilbake til Roma i 12 CE.

Kilde: Virtualreligion.net

HERODES:
Herodes I (Den Store) var sønn av Antipater, og ble konge av romerne i 40 BCE. Hans kongedømme omfattet blant annet Judea, Samaria og Galilea. Han var ekstremt mislikt av jødene, som ble utsatt for brutale represalier og ødeleggende skatter. Men det var først og fremst hans dyrking av den hellenistiske kulturen og byggingen av hedenske templer som provoserte den jødiske befolkningen – selv om Herodes også bygget opp igjen tempelet i Jerusalem.

Herodes holdt på sin makt bare gjennom rå, militær styrke. Han døde brått i 4 BCE, og tre av hans sønner overtok ulike deler av det området han hadde styrt.

Ifølge Matteus 2, 16 skal Herodes ha massakrert guttebarn under to år i Betlehem og omegn fordi han ønsket å drepe Jesus. Det er uenighet om hvorvidt denne massakren fant sted.

Kilde: Bible-history.com