Fremtidens kriger vil bli utkjempet av droner og roboter som kan tenke selv. De nye ”soldatene” ruller fram på beltehjul, mens tredje generasjon pilotløse fly programmeres for nærkamp over fiendtlig territorium. Og utviklingen har gått raskt: Da USA invaderte Irak i 2003 fantes det ikke en eneste robot på bakken!
TEKST GRETE GAULIN
Ved Fort Benning i Georgia, USA trenes det i urban krigføring. En snikskytter dukker plutselig opp på et tak høyt der oppe, og soldaten sender av gårde en maskingeværsalve som ”nøytraliserer” ham. Merkelig nok tar soldaten på bakken seg tid til å vurdere situasjonen et brøkdels sekund før han skyter. Han vurderer om personen på taket er en sivil afghaner eller iraker som tilfeldigvis befinner seg akkurat der.
Det er et farlig brøkdels sekund. Det gir skarpskytteren tid til å skyte først, og eliminere mannen der nede. Men soldaten på bakken er ikke laget av kjøtt og blod. Han har tid til å foreta en lynrask evaluering.
Hans navn er MAARS, og han er bortimot usårlig.
Den perfekte soldat
MAARS – eller det mer aristokratisk lydende Modular Advanced Armed Robotic System – er fremtidens kriger. Faktisk er den et helt vandrende arsenal, med påmontert videokamera, maskingevær og granatkaster. Den er mer intelligent og kan vurdere situasjonen på bakken hurtigere enn mennesker. I tillegg er den usynlig for varmesøkende utstyr fordi den ikke avgir kroppsvarme.
Den er kort sagt den perfekte soldat. Og den er ikke alene.
De siste årene har USA investert massivt i forskning på og utvikling av militære roboter. Målet er at 25 prosent av amerikanske bakkestyrker skal være erstattet av roboter innen 2030-2040; roboter som enten styrer seg selv eller opereres av soldater utenfor rekkevidde av fiendtlig ild.
De fleste tror ikke det ambisiøse målet vil bli nådd. Men tidsavviket vil være midlertidig. Pentagon har allerede titusener av roboter på bakken i Irak og Afghanistan som utfører oppgaver som nattpatruljering og lokalisering/nøytralisering av miner og ”improviserte eksplosive gjenstander” – såkalte IED (improvised explosive devices). Andre typer roboter, utstyrt med kamera og sensorer, hjelper til med overvåking og undersøkelser av bygninger, biler og sidegater.
De er første generasjon militære roboter. Og de ser ut som noe hentet fra filmen I, Robot fra 2004.
Den mest kjente og brukte – MAARS – er en liten traktorlignende ting med beltehjul på størrelse med en motorisert gressklipper. En annen er den som lenge gikk under navnet Big Dog – en vandrende robot på fire bein med et hode som ser ut som en krysning av hund og insekt, og som både kan klatre i høyden og balansere over isete underlag. LS3 er en større variant av denne – en pakkhest på robotbein – som kan ta seg fram i ganske ullent terreng.
Big Dog er designet for å bære utstyr og følge etter en tropp i opp mot 27 kilometer i timen. Og mange roboter er da også utformet med denne typen støttefunksjoner for øye.
Alle disse robotene er allerede fortid. Fremtidens roboter vil både tenke og agere selv, uten å være avhengig av mennesker som bærer rundt på antenner og avanserte styrebrett.
Det sier sitt om den ekstremt raske utviklingen at det så seint som under invasjonen av Irak i 2003 ikke fantes en eneste militær robot av noe slag på bakken verken der eller i Afghanistan. Droner var knapt nok tatt i bruk, og prototypene for neste generasjon roboter var ennå ikke lagt på tegnebordet.
I dag har denne nye generasjonen roboter tatt skrittet fra lekende computermodeller og ut i virkeligheten. Det nye er at de er utstyrt med en software versjon av Genève-konvensjonen.
Roboter får moral
Det er kanskje ikke helt sånn. Men man nærmer seg.
Det skyldes kritikken mot de nye robotene. Menneskerettsaktivister, fredsforskere, militære eksperter og andre har lenge fryktet at robotkrig vil senke terskelen for militære konflikter og oppheve regler som går på varsling og proporsjonalitet.
Den nye utgaven av MAARS er derfor utstyrt med høyttaler som kan advare om et snarlig angrep, samt tåregassgranater eller pepperspray den kan avfyre før den tyr til maskingeværet. Men det er bare et lite skritt på den veien produktutviklerne har slått inn på.
I fremtiden er det meningen at robotene skal tenke selv. Allerede i 2020 vil Pentagon ha klar en ny versjon av SWORDS, som vil kunne agere uten menneskelig kontroll.
SWORDS – eller Special Weapons Observation Reconnaissance Detection System – ruller allerede rundt på slagmarken i Irak. Den kan bære ”stort sett hvert eneste våpen som veier under 150 kilo; fra en M-16 rifle til .50 kaliber maskingevær; har en 40 mm granatkaster pluss utskytningsrampe for antitankraketter,” som det heter i produktbeskrivelsen. Men de kan ikke ta beslutninger selv. Ikke ennå.
Den nye, automatiserte versjonen av SWORDS vil kunne operere uten menneskelig input. Den vil rett og slett tenke og agere på egen hånd.
Men hvilke tanker skal den tenke? Og hvordan skal den agere?
Det er her etikken kommer inn. Og en forsker og professor fra Georgia Tech. ved navn Ronald Arkin.
Arkin har utviklet noe som heter ”Robot Governor.” Det handler i korthet om at roboter skal utstyres med sensorer som blant annet vil gjøre det mulig for dem å skille mellom fiendtlige soldater og uskyldige sivile. I sin bok ”Governing Lethal Behavior” skriver han: ” Roboter kan designes slik at de ikke føler behov for å overleve, og dermed heller ikke har behov for å skyte vilt rundt seg … De kan bli bygget uten sinne eller skjødesløshet … Roboter kan rett og slett bli moralens agenter …
Denne evnen til følsomhet ligger inn i fremtiden, innrømmer Arkin. Men ideen om at roboter kan fjerne ”krigens blodtåke” og organisere militære konflikter uten menneskelige tap står sterkt i miljøene som promoterer roboter.
Fly à là Star Trek
Ikke alle er overbevist om at roboter vil være ”moralens agenter” i ulike krigsteatre. En av skeptikerne er den britiske professoren i kunstig intelligens Noel Sharkey.
Sammen med andre forskere og vitenskapsmenn dannet han i 2009 en organisasjon kalt ICRAC (International Committee for Robot Arms Control). Organisasjonen er spesielt kritisk mot de pilotløse dronene MQ-1 Predator og MQ-9 Reaper, som i sin jakt på terrorister har drept et ukjent antall sivile i Afghanistan og Pakistan.
Tempoet i utviklingen av stadig mer avanserte og dødelige roboter vekker bekymring på mange hold. Den blir heller ikke mindre av at mellom 43 og 56 land har utviklet eller er i ferd med å utvikle avanserte roboter til bruk i krig; en liste som innbefatter både Russland, Kina, Iran og Pakistan.
Problemet for ICRAC, og fordelen for Pentagon, er at roboter er langt billigere i drift enn soldater. ”De skal ikke ha lønn, de trenger ikke mat, de er ikke redde og de glemmer ikke ordre, ” slik Gordon Johnson i US Joint Forces Command har uttalt.
De er også skreddersydd for nasjoner som ikke ønsker body bags i kjølvannet av krigen, siden roboter overfører tapstall fra soldater til sivile. Men de fører også til hodebry for folkerettseksperter som lurer på hva som vil skje dersom en robot eller drone starter en krig eller begår en krigsforbrytelse. Hvem skal i så fall stilles til ansvar?
Slike argumenter preller av på tilhengerne, som mener det meste kan løses ved bedre programmering.
Uansett: roboter har kommet for å bli, drevet fram av ny teknologi og urban geriljakrig. Den tredje generasjonen roboter er allerede på vei, ikke minst på flysiden.
Mange av disse er små som lekefly, og brukes til å skaffe informasjon om terreng og ødeleggelser, samt eventuelle fiender på bakken. Andre er futuristiske så det holder.
I juli i fjor presenterte BAE Systems et britiskprodusert stealth ubemannet jagerfly som har fått navnet Taranis, og som vil være i stand til å fly dypt inn over fiendtlig territorium for å hente informasjon, droppe bomber og forsvare seg mot bemannede og ubemannede fly. Flyet vil ikke være avhengig av bakkepilot, og vil ”nesten ikke trenge menneskelig input i det hele tatt.”
Det er den aller siste innovasjonen i pilotløse fly, til en samlet kostnad av 142 millioner pund. Men det ser ut som noe hentet rett ut av Star Trek.
Det eneste som mangler er Dr. Spock. I robotversjon.
Oppdatert/publisert i Globalt Perspektiv 12. november 2017
ROBOTER PÅ BAKKEN:
PACKBOT: USAs første feltrobot. Har beltehjul og to ”luffer” som gjør at den kan snu seg rundt og kjøre videre hvis den ender på ryggen etter et fall. Brukes til å sjekke ut farlige huler, hus og lignende. Har ingen våpen. En taktisk, mobil robot som minner om en bitteliten tanks uten overbygg, og som har kamera påmontert.
REDOWL: Forkortelse for Robotic Enhanced Detection Outpost with Lasers. En forsterket utgave av PackBot som lokaliserer fienden ved hjelp av laser og lydsignaler.
MARCBOT: Ser ut som en stor lekebil med mast og påmontert kamera. Brukes til å kikke gjennom vinduer og bak dører for å sikre steder for soldatene.
THE WARRIOR: En større og bedre utgave av PackBot. Kan utstyres med sensorer og et våpen, samt kamera.
TALON: Ser ut som en liten tanks. Har beltehjul, og er mye større enn PackBot. Har gripearm, og sensorer montert på en ”mast,” pluss kamera.
MAARS: Forkortelse for Modular Advanced Armed Robotic System. Kan påmonteres en 40 mm granatkaster, tunge maskingevær, laser, pepperspray/tåregass og kamera.
SWORDS: Forkortelse for Special Weapons Observation Reconnaissance Detection System. Var den første bevæpnede roboten som ble tatt i bruk – egentlig en væpnet forsterkning av Talon. Gripearmen er erstattet med en våpenholder som kan bære alt fra M-16 rifle og .50 kaliber maskingevær til 40 mm granatkastere – utstyrt også med utskytningsrampe for antitankraketter. Kan i tillegg bære to hundre runder med ammunisjon for lette maskingevær, tre hundre runder for tunge maskingevær, seks granater eller fire antitankraketter.
GLADIATOR: Verdens første virkelige kamprobot. Vil kunne bære et maskingevær med seks hundre runder ammunisjon, antitankraketter og ikke-dødelige våpen. Finnes bare i prototype.
BLOODHOUND: Enda en versjon av PackBot. Vil bli brukt til å lokalisere døde soldater og gi dem rudimentær behandling. Er ennå ikke i bruk.
LS3: Robothest som ikke trenger fôr.
ROBOTER I LUFTA:
Kampflyene MQ-1 Predator og MQ-9 Reaper, i tillegg til spionflyet Global Hawk. Dessuten:
RAVEN/HUNTER/SHADOW/WASP: Ligner lekefly, og brukes til etterretning, til å lokalisere fienden og/eller til å vurdere militære ødeleggelser. Sender videobilder tilbake til bakken.
TARANIS: Et ubemannet, langtrekkende fly som vil kunne operere på andre kontinenter. Det kan hente etterretning, droppe bomber og forsvare seg mot fiendtlige fly nesten uten input fra bakken. Flyet tok over tre år å utvikle, og har kostet 142 millioner pund. Over en million arbeidstimer er lagt inn i prototypen av dette flyet, hvis øvrige spesifikasjoner er hemmelige.
Kilde: Brookings Institution
Ingen roboter i 2003:
Rask utvikling: Da amerikanske styrker invaderte Irak i 2003, hadde de ingen robotsystemer på bakken. I 2004 var det 150 militære roboter der, og i 2005 var antallet 2400. Pr. 2008 var det om lag 12.000 roboter i Irak. Det later ikke til at noen har brydd seg med å telle etter det.
Kilde: Brookings Institution.
Historiens første UAV – anno 1848!*
Året var 1848, og Habsburgmonarkiet (Østerrike-Ungarn) stod overfor et nasjonalistisk opprør. I anstrengelsene for å slå ned et slikt opprør i Venezia, tok regimet i bruk ”angrepsballonger.” Luftballonger som målte åtte meter i diameter ble lastet med sprengstoff som skulle antennes av en lunte etter en viss tid, og ble deretter sendt opp fra et skip utenfor byen. Angrepet fungerte, men noen av ballongene drev tilbake og eksploderte i nærheten av den østerrikske hæren.
Det hele var kanskje ikke særlig sofistikert, men det var første gang i historien at ubemannede flygende objekter ble brukt i militær øyemed.
Kilde: Military Channel Newsletter
* Unmanned Aerial Vehicle
