Er verdens skoger i ferd med å bli dramatisk redusert, eller er det tvert imot slik at det skogkledde arealet på kloden øker fra år til år? Det hele avhenger av hvorvidt man fokuserer på brutto eller netto tap av skog, og ikke minst verdien av den skogen som vokser opp der hvor primærskogen er hugget ned eller forvunnet på andre måter.
TEKST GRETE GAULIN
På den ene siden av ligningen har man tall fra Food and Agriculture Organization, som viser at verden mistet 7,6 millioner hektar skog hvert år i årene 2010 til 2015. Det meste av dette tapet skjedde i tropiske land, først og fremst i Sør-Amerika og Afrika. I de tropiske landene var nettotapet på ca. syv millioner hektar skog, mens jordbruket vant seks millioner hektar land. Det er og forblir jordbruket som tar knekken på verdens skoger – hele 73 prosent av tapte skoger skyldes landbruket, og «bare» 27 prosent skyldes urbanisering, infrastruktur, gruvedrift og lignende.
Det betyr at verden i dag (2015) har 3999 millioner hektar skog, ned fra 4128 millioner hektar i 1990. Der 31, 6 prosent av kloden var dekket av skog for 27 år siden, er andelen nede på 30,6 prosent nå.
Og hvis noen synes at dette ikke høres så aller verst ut, så er svaret: nettopp! Det fins nemlig en annen side av ligningen her, og det er at skogen vokser i nordlige og boreale strøk. På hele den nordlige halvkule tar skogen igjen etter århundrer med misskjøtsel. Ofte skjer det helt naturlig, fordi så mange av oss har flyttet inn i byer.
Les også: Skogen vokser fordi vi flytter inn i byer.
I et område som dekker hele Kina og strekker seg inn i den sørøstlige delen av Russland, og går inn mot India på vestsiden, øker det skogdekte arealet med over 500 000 hektar i året. Det gjør dette folketette området til verdensvinner i skog-«bevaring» på kloden, sannsynligvis fordi kineserne velter inn i de framvoksende metropolisene som skal huse dem det neste århundret. Men også i den vestlige verden er skogen på frammarsj, bokstavelig talt – og det er ikke mer enn noen uker siden at innbyggerne på den franske landsbygda klaget over at de har fått tilbake ulven i store områder den ikke har vært på mange hundre år.
Over tjue land har enten opprettholdt eller økt sitt skogareal siden 1990. 12 av disse landene* har sett skogarealet øke med over ti prosent.
Vi kan sneie innom vårt eget land også, og nevne at vi har tre ganger så mye skog nå som for 90 år siden. Og hele denne pluss-siden av ligningen gjør at nettotapet av skog ikke er på 7,6 millioner hektar årlig, men «bare» på 3,3 millioner hektar i snitt de fem årene mellom 2010 og 2015.
FAO skriver i sin State of the World’s Forest Report fra 2015:“Forests and forest management have changed substantially over the past 25 years. Even though, globally, the extent of the world’s forests continues to decline as human populations continue to grow and demand for food and land increases, the rate of net forest loss has been cut by over 50 percent”.
Les også: Men regnskogen er fortsatt truet av soya.
Mellom 1990 og 2015 var nettotapet av skog på 129 millioner hektar. Det tilsvarer omtrent størrelsen på Sør-Afrika og representerer et tap på 0,13 prosent årlig. Men det er et snitt-tall. Årlig nettotap av skog har falt fra 0,18 prosent i 1999 til 0,8 prosent i siste femårsperiode. Gjennomsnittlig skogareal pr. hode har falt fra 0,8 hektar i 1999 til 0,6 hektar i 2015.
Nettotapet halvert
For ti år siden viste en tilsvarende State of the World’s Forest Report at hele 83 land opplevde minkende skogarealer, og 36 av disse meldte om et svinn på over én prosent hvert eneste år. Ni av de ti landene som til sammen sitter på 80 prosent av verdens skoger mistet alle betydelige arealer i perioden 2000-2005, med Indonesia på topp (13 prosent tap) fulgt av Mexico (seks prosent), Papua Ny Guinea (fem prosent) og Brasil (fire prosent).
Den gang var nettotapet av skog på over syv millioner hektar – altså dobbelt så høyt som i dag. Mesteparten av dette var primærskog, hvori inkludert opprinnelig regnskog. I Afrika, Latin-Amerika og Asia er den såkalte mangroveskogen redusert med tjue prosent bare i løpet av de siste 25 årene, viser tall fra FAO.
På den annen side var det i 2005 57 land som rapporterte om en økning av sitt skogsareal. Som i mange andre miljøspørsmål er sannheten om skogens helse og livsvilkår preget av både ambivalens og kontroverser – ikke minst i synet på hva som egentlig utgjør en skog.
Noe av grunnen til det reduserte tapet er at mennesker planter trær til erstatning for de gamle. Men det skyldes også at naturen regenererer seg selv over store deler av verden.
Der noen forskere ser primærskogen som den eneste saliggjørende, er andre i ferd med å skalere opp den sekundærskogen som brer seg raskt i Latin-Amerika, Asia og andre tropiske områder.
Sekundærskog, eller secondary forests, er navnet på den skogen som gjenerobrer arealer der det tidligere ble drevet jordbruk eller hogst, men som er lagt brakk på grunn av fallende fødselsrater og økende urbanisering. Navnet refererer også til skog som vokser tilbake etter brann og andre naturkatastrofer.
I State of the World’s Forest Report fra 2005 var tallene fra FAO at det fantes om lag 850 millioner hektar med potensiell erstatningsskog bare i tropene; et område nesten like stort som USA. Ifølge Center for International Forestry Research utgjør sekundærskog 165 millioner hektar i Latin-Amerika.
Denne sekundære tilveksten er i ferd med å ta over for den opprinnelige skogen mange steder. I Asia regner man med at en tredel av det samlede regnskogarealet består av slik sekundærskog, ifølge CIFOR.
Mer sekundærskog enn primærskog
I dag har 42 land i tropiske områder større arealer av sekundærskog enn de har av primærskog. Likevel har denne skogen aldri vært ansett som spesielt bevaringsverdig eller nyttig. Hva mer er; den har egentlig aldri telt i det globale skogregnskapet. Men de siste årene har debatten rast i verdens forskermiljøer. For er det slik at denne tilveksten på sikt kan bli like verdifull som for eksempel opprinnelig regnskog?
Ifølge seniorforsker Joseph Wright ved det Panama-baserte Smithsonian Tropical Research Institute er svaret ja. Hans argument er at den globale trenden som fører folk inn i byene vil redusere antall bønder som driver jordbruk etter hugg og brennmetoden i verdens skoger. Det vil både lette presset på den primære skogen og føre til bedre betingelser for framvoksende sekundærskog i områder som blir forlatt, mener han.
– Tropisk avskoging vil fortsatt være alvorlig, men ikke fullt så ødeleggende som man hittil har trodd, skriver Wright i en rapport. – Og færre arter enn man har fryktet vil bli utryddet.
Ikke alle er enige. Miljøvernere og også forskerkolleger av Wright bare fnyser av påstander om at framvoksende sekundærskog er like verdifull som den opprinnelige. ”Det er absolutt sant at skoger vokser tilbake, sier Bill Laurance – en tidligere forsker ved samme institutt og nå ved det australske James Cook-universitetet. ”Men ikke alle er likeverdige, og disse nye skogene har ikke de rike økosystemene til den opprinnelige skogen.”
Ikke desto mindre har det som kan kalles et aldri så lite paradigmeskifte i verdens skogforskermiljøer også nådd FAO. ”Verdens nye skoger vokser dramatisk, og er dessuten undervurdert i forhold til de klimagevinstene den kan gi,” skrev FN-organisasjonen i sin rapport fra 2005. Spørsmålet FAO stilte var hvorvidt denne blandingen av unge trær, spirer og kratt med tiden kan vokse til modne skoger og dermed nå det samme potensialet for biodiversitet og CO2-absorbering som opprinnelige skoger.
Om FAO er nølende, er en gruppe eksperter og forskere som satte seg ned med det aktuelle grunnlagsmaterialet langt mer optimistiske. I en mer sofistikert tilnærming som tar høyde for både arealer og tetthet, kom forskerne fram til at Kina og USA er de landene som ser den største ekspansjonen av skog mens Kina, sammen med Vietnam og Spania, har den raskeste tilveksten.
Skogen vokser!
Fasit anno 2005 var at 22 av verdens 50 mest skogbekledde land hadde sett en vekst i sitt areal, og at Asia hadde vunnet en million hektar skog i årene 2000-2005. Hvis man lager prognoser av disse tallene, vil verden ha ti prosent mer skog i 2050 enn vi har i dag, ifølge rapporten som ble presentert i Proceedings of the National Academy of Sciences.
Poenget for disse forskerne var nettopp at man ikke distingverte mellom plantede trær og den biologisk rikere gammelskogen. Med alle typer av skog og voksende trær og spirende frøplanter med i bildet, ble konklusjonen at Japan har like mye skog i dag som i 1945, at den tropiske skogen i El Salvador økte sitt areal med tjue prosent mellom 1992 og 2001, at treplanting har skapt 47 millioner hektar mer skog i Kina sammenliknet med 1970-årene og at skoger i Massachusetts, Pennsylvania, Ohio og Illinois har vokst med femti prosent det siste hundreåret.
Nyere forskning tyder på at erstatningsskog også har et større mangfold av arter enn det man har trodd.
”Mange dyr som opprinnelig fantes i primærskogen, som for eksempel orangutangen, er i dag å finne i sekundærskoger, skriver Center for International Forestry Research i en rapport. ”Faktisk er det slik at mange pattedyr og fugler ser ut til å foretrekke det åpnere landskapet i disse nye skogene.”
Ifølge professor i økologi og evolusjonær biologi Robin Chazdon er disse nye skogene ”works in progress” der antall arter øker etter hvert som skogen blir eldre og tettere. Opp mot 90 prosent av treslagene som finnes i primærskog kan vokse til igjen i sekundærskogen, viser studier i Costa Rica. I tillegg til sekundærskog, er den ”menneskelagde skogen” – trær som brukes i jordbruk – gjenstand for forskernes interesse. En undersøkelse fra India viser at plantasjer av arekapalmer bevarer 90 prosent av den opprinnelige skogens arter, mens en studie fra Mexico ga det resultat at det fins flere fuglearter på store kaffeplantasjer enn i skogen rundt.
”Vi må tenke lenger enn til primærskogene i arbeidet for å opprettholde biodiversitet,” mener Chazdon. ”I fremtiden vil nettopp disse skogene og plantasjene være arenaen vi jobber på for å bevare artene.”
*Algerie, Chile, Kina, Den dominikanske republikk, Gambia, Iran, Marokko, Thailand, Tunisia, Tyrkia, Uruguay og Vietnam.
Hovedbilde: Sekundærskog i Brasil, fanget av fotograf Ricardo Solar.
Oppdatert for Globalt Perspektiv den 2. november 2017.
