SÅ. De to herrene skal ta en prat. Hva kan det komme ut av slike samtaler? Donald Trump og Kim Jong-un er ikke akkurat ordinære, forutsigelige og rasjonelle statsledere. Men nettopp det faktum, at de begge er like gale, gjør det kanskje mer sannsynlig med en avtale.
TEKST GRETE GAULIN
KOMMENTAR «Møtet mellom de to er så risikabelt og med så stor sjanse for umiddelbar fallitt at selv mange i Trump-administrasjonen tviler på at det vil finne sted.» Het det i New York Times. Men risikoen er antakelig grunnen til at Trump gjerne tar en prat under fire øyne. Ideen om å bryte ny grunn – han er den første presidenten som møter en Kim fra Nord-Korea – er såre fristende for en mann med hans narsissistiske tilbøyeligheter. Ideen om å se alle nord-koreanske våpen gå opp i flammer enda mer.
Nord-Korea er heller ikke uinteressert – de tok initiativet, selv om de i skrivende stund ikke har sagt ja til invitasjonen. Det skyldes ikke at de har til hensikt å kvitte seg med sine atomvåpen – glem det – men snarere at de må nøytralisere en del faktorer i de nære omgivelser som gjør livet farlig og vanskelig for dem akkurat nå.
Det aller viktigste for regimet er å unngå amerikansk bombing, nøytralisere Kina og få en ende på de langt mer brutale sanksjonene som kom i forrige måned og som i praksis har lagt en blokade rundt Nord-Korea. Nord-koreanerne må kort sagt ha albuerom for å ferdigstille og ferdig-rigge sitt atomvåpenprogram.
Hvilket alltid var årsaken til at Nord-Korea forhandlet.
Det er – tross alt – bedre med spill for galleriet enn at to parter klinker kjernefysiske kuler.
Men med atomvåpnene utenfor rekkevidde av en avtale fra nord-koreansk side, og en fullstendig avvæpning et absolutt diktat fra USAs side: hva er det da de to kan bli enige om?
De kan bli enige om en full stans i test-oppskytningene. Full stopp i testingen av alle raketter, ingen flere truende missiler over Japan, ingen flyvende objekter på vei mot himmelen, absolutt stopp.
Det kan være greit nok for Nord-Korea hvis testing av raketter ikke er fullt så viktig lenger. Og det kan være nok for Trump fordi han kan vende tilbake til USA og erklære: fred i vår tid.
Spesielt hvis han også får Kim til å skrote sine langtrekkende missiler, siden Nord-Korea uansett aldri kommer til å putte et kjernefysisk stridshode på en ICBM (intercontinental ballistic missile) og sende den avgårde mot USA.
Et slags atomvåpnenes svar på Dayton-avtalen, altså, som ikke skapte fred i Bosnia da den ble undertegnet i 1995, men som ble undertegnet i 1995 fordi krigen var over. Men det forutsetter selvfølgelig at Kim Jong-un skroter kravet om at alle amerikanske styrker må trekke seg tilbake fra den koranske halvøya.
Vil verden la seg lure i så fall? Antakelig. Bare tanken på alternativet – en stadig eskalering mot krig – gjør den mentale beredskapen for gallerispillet nesten himmelstormende. Det er – tross alt – bedre med spill for galleriet enn at to parter klinker kjernefysiske kuler.
Et slikt spill kan – i beste fall – vare i årtier. Nord-Korea vil fortsatt ha atomvåpen, men det vil være en offisiell hemmelighet – omtrent på linje med israelernes. USA vil ha «tvunget Nord-Korea i kne» fordi det ikke sendes ut flere missiler derfra.
Den mest sannsynlige snubletråden i dette gjensidige spillet er at de to ikke finner tonen, at den ene føler seg lurt av den andre, at deres irrasjonalitet og manglende forutsigbarhet ikke matcher.
Da kan det boble ut mye greier, med en atomvåpenkrig som en av «greiene.»
For verden er det å håpe at «noen» av deltakerne i dette spillet – man får vel anta at Trump ikke skal ta samtalene helt alene – skjønner at Kim ikke har brukt atomvåpenprogrammet for å komme til forhandlingsbordet, men at han bruker forhandlingsbordet for å komme til atomvåpnene, så å si. De samme personene må også forstå hvordan de skal få Trump til å tro på at han har skapt et skinnende, politisk Soria Moria av rent ut sagt globale proporsjoner. Og Kim bør sendes hjem i fulle regalier og et par, tre flatterende bemerkninger i den mentale kofferten.
I denne nye runden med (eventuelle) samtaler forhandler Nord-Korea med langt mer styrke enn tidligere, med ditto redusert makt for USA. Fred forstått som fravær av krig er absolutt mulig, men det forutsetter at Trump erkjenner geopolitiske og militære realiteter og at Kim Jong-un ikke driver et langt høyere spill på halvøya.
HOVEDBILDE: SEWONBOY/SHUTTERSTOCK.COM
Publisert i Globalt Perspektiv den 13. mars 2018. Vil du VIPPSE en tier? Det kommer godt med i så fall. Til 511021 – Globalt Perspektiv.
