Med angrepet i Israel 7. oktober i fjor har Hamas befestet sin stilling som viktig aktør i den iransk-styrte axis of resistance. Gruppen sitter på milliarder av dollar som skal brukes til å drive ut jødene.
Tekst: Grete Gaulin
Den 7. oktober 2023 slo krigere fra Hamas seg inn i Israel, massakrerte rundt 1200 israelere – eller «jøder» i Hamas-parlør – skar hodet av på mange av dem og tok med seg et par hundre fanger inn i Gaza.
Det var drap og skjending av et kaliber som selv IS aldri klarte, og reaksjonen fra Israel var både forutsigelig og ønsket fra Hamas’ side.
Hamas hadde forberedt seg på krig mot sin gjennom historien godt etablerte fiende – jødene – gjennom mange år: i alle de i underkant av tjue årene etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005.
Gjennom årene har missilene regnet ned over Israel med jevne mellomrom – opp mot mange tusen om dagen. Nå har den Hamas-initierte folkemord-aksjonen kommet i tillegg, og flere vil følge.
Hamas kommer til å vinne den krigen som nå pågår fordi de ikke kommer til å tape den fullt og helt.
Det vil ikke være mulig å ødelegge 720 kilometer med tunneler under Gaza i denne militære operasjonen (En sammenligning: London Metro utgjør til sammen 400 kilometer). Tunnelene har 5700 innganger, ifølge israelske kilder; en rekke av dem i privathus, noen av tunnelene er flere etasjer dype – opp mot syv etasjer ned – og de ligger under skoler, sykehus og boligområder. Ifølge amerikansk etterretning ligger noen av inngangene inne i det viktigste sykehuset i Gaza City, og det er i tunnelene under det Hamas skal ha opprettet et viktig kommandosenter.
Disse tunnelene er laget utelukkende med det formål å fordrive jødene fra Israel – et etterlengtet mål for Hamas, men ikke nødvendigvis for andre palestinere eller Fatah, som har fordømt aksjonene. De er fullpakket av stadig mer avanserte missiler, har sofistikerte kommandosentraler og er fullt utstyrt med drivstoff og annet materiell og forsyninger som skal holde til et sted mellom 20 000 og 40 000 Hamas-soldater i flere uker. Noen av disse tunnelene kan man kjøre en bil inn i. Mange av dem er minelagt. Som Bret Stephens i The New York Times skriver:
It (Hamas) has turned the territory into a gigantic military fortress.
«It (Hamas) has turned the territory into a gigantic military fortress purpose-built to attack Israel, endure Israeli retaliation and interpose civilian lives and infrastructure as part of its means of defence.»
Disse tunnelene har tatt det meste av sementen, betongen og elektrisiteten som har kommet inn til Gaza de siste 18 årene – helt siden Hamas overtok enklaven og jaget Fatah på dør etter valgene i 2006 (som de vant). Det har kostet 90 millioner dollar å anlegge bare 32 av disse tunnelene, skriver Washington Post basert på israelske kilder, og det er bare en brøkdel av hva som finnes. Disse tunnelene har vært kjent og dokumentert flere ganger, men omfanget av dem har kommet som en brutal overraskelse.
Pengene til alt dette har kommet fra Qatar og Iran men også – trolig – hentet fra summer gitt av vestlige land til en palestinsk befolkning, ifølge The New York Times.
Myten om at Hamas ikke har penger til å drive en liten enklave er intet annet enn en myte. Ifølge The Economist mottar Hamas minst en milliard dollar hvert eneste år. Men disse pengene går ikke til to millioner innbyggere på Gaza-stripen. De går til våpen, tunneler og – ned i egne lommer. Tre av Hamas’ øverste ledere er verdt 11 milliarder dollar, ifølge rapporter gjengitt av New York Post. Det er over 100 milliarder kroner – og pengene blir brukt til å bygge vanvittige privat-palasser i Golf-statene.
Hamas kontrollerer også en rekke selskaper innenfor gruveindustri, kyllingindustri og veianlegg i Sudan, skyskrapere i De forente arabiske emirater og eiendom i Algerie og Tyrkia. Her henter de inn millioner av dollar på aksjehandler uten å plages synderlig av forsøk på sanksjoner fra U.S. Treasury Department, og som en ekstra spiss på strømmen av penger inn på Hamas’ kontoer: I ukene før den 7. oktober shortet Hamas israelske aksjer og tjente dermed store summer på den massakren de selv utførte etterpå.
Hamas sitter på milliarder av dollar. Men disse pengene ser ikke folket noe til.
Med denne myten om det fattige Hamas ute av bildet: Hvem er disse menneskene og hvorfor hater de Israel så mye?
La oss ikke ta hele den lange og vonde historien om okkupasjonen, som er kjent for de fleste. En brutal okkupasjon og militære operasjoner i utlandet vil føre til reaksjoner – og man kan si med en viss grad av rimelighet at både USA (9/11) og Israel høster fruktene av en undertrykkende kolonisering og okkupasjon.
Men Gaza har ikke vært fysisk okkupert på nesten 20 år. Det var den gamle krigeren Ariel Sharon som trakk både soldater og settlere ut av Gazastripen i et forsøk på å dempe konflikten – eller, mer sannsynlig – fordi nærværet ikke var politisk eller demografisk bærekraftig lenger. I løpet av disse årene har Hamas skutt flere titusen missiler inn i Israel med jevne mellomrom, og den siste folkemordaksjonen den 7. oktober har gjort at både det sørlige Israel og det nordlige Israel nå er mer eller mindre tømt for innbyggere.
Mange hundre tusen har dratt lenger nord eller sør for å unngå missiler fra Hamas og Hizbollah.
Mer om Hizbollah senere. Stikk i strid med forventninger viste det seg at den største trusselen kom sørfra, ikke nordfra. Det burde kanskje ikke ha kommet som en overraskelse, fordi Hamas er mer uforutsigbare og mindre rasjonelle – hvis man kan bruke det ordet om terrorister og paramilitære grupper– enn Hizbollah – igjen, altså: mange titusen missilangrep siden 2005. Disse jevnlig opp-poppende angrepene har dog gått under radaren for de fleste, og får som regel bare en notis i vestlige medier. «Bare» 27 er drept i disse angrepene fordi israelerne gjemmer seg i egnede bunkere, og det var altså grunnen til at Hamas-soldater brøt gjennom den teknologiske og militære barrieren for å drepe israelere inne i disse bunkerne i stedet.
Noe de gjorde mens de sendte triumferende videosnutter tilbake til Gaza med opplysninger om hvor mange «jøder» de hadde massakrert.
Les i tidsskriftet Time: «Let’s be honest about the hate that drove the Hamas attack.»
Nå er ikke Hamas alene om å ville utslette Israel og drive jødene på havet. Iran har hatt det som mål lenge. Hamas-massakren kom litt brått på regimet i Teheran, men de har kastet seg på så godt de kunne – dog innenfor rammen av at de ikke vil ha noen krig med Store Satan: USA.
Ennå.
De har derfor fått sine lokale syriske og irakiske militser til å angripe amerikanske baser i området – etter den 7. oktober har det vært i underkant av 200 slike angrep mot amerikanerne. Lenger sør er houthiene blitt en militær busy-body som angriper handelsskip i Rødehavet – med avanserte missiler og helikoptre.
Det har satt kjepper i hulene – betongblokker i hjulene – på den internasjonale handelen, og med Panama-kanalen nå også delvis ute av drift kan man forvente nye omganger med manglende forsyninger, høyere inflasjon, en mulig resesjon og selvfølgelig kraftig økte priser for verdens shipping-selskaper – nå ja, ikke at det er så synd på dem.
Denne axis of resistance er ikke lenger smågutter militært.
I denne axis of resistance – anti-Israel, anti-USA og anti-vestlig – inngår også Hamas og libanesiske Hizbollah, de siste med rundt regnet 130 000 missiler som kan nå mål overalt i Israel. Alle disse gruppene er finansiert og væpnet av Iran; ifølge militære eksperter fra blant annet International Institute for Strategic Studies i London sitter Jemens houthier nå på anti-skipsraketter som kan nå mål 50 mil unna, inkludert Exocet-lignende missiler etter kinesisk design, pluss avanserte angrepsdroner av samme type som Russland bruker i Ukraina; også forsynt av Iran.
Denne axis of resistance er ikke lenger smågutter militært, noe de var for bare noen få tiår siden. De har gått til krig mot Vesten – hvori opptatt Israel – og denne alliansens nordlige spiss, Russland, kan snart være i krig med oss. Dens første mål er å hindre en tilnærming mellom Israel og Saudi-Arabia, som ville ha skapt et annerledes Midtøsten av viktige stater inkorporert i det globale handelsnettverket og en politisk arkitektur basert på diplomati og fredelige relasjoner – med et «Saudi-Arabia som et gigantisk Dubai på steroider med fokus på investeringer, businesskonferanser, turisme og industri,» som kommentator og forfatter Thomas L. Friedman skriver i The New York Times.
Der Putins Russland blokkerer Ukrainas inntreden i den vestlige lommen, gjør Iran det samme lenger sør. Det man nå ser er altså en kamp mellom titaner – det man kan kalle vår verden med sine (ikke alltid innfridde) liberale idealer og en verden der Terrorism Inc har overtatt både Midtøsten og Europa.
LES OGSÅ: Norge sitter på pengene som skulle gått til palestinerne.
Krigen mot Israel, og Israels svar, er del av dette større bildet. Og det er derfor de arabisk-israelske innbyggerne i Israel stilltiende støtter den staten de bor i akkurat nå, og derfor grupper av iranere som har gjennomskuet regimets kyniske spill har vært på gata til støtte for .. Israel.
De israelske bombene som faller på Gazastripen har ført til ufattelige lidelser og i skrivende stund nesten 30 000 sivile ofre. Landet er beskyldt for folkemord, men de fleste er av den mening at krigen ikke tilfredsstiller de juridiske kravene – folkerett og internasjonal rett er basert på juss og ikke på moral.
Hvorvidt Israel begår krigsforbrytelser vil antakelig avklares i tiden fremover. Derimot er det mer avklart at Hamas begikk en krigsforbrytelse da de skar hodene av mange hundre israelske sivile.
Krigens regler er brutale. Kravet om proporsjonalitet og distinksjon handler ikke om at den angripende parten har rett til å drepe et lignende antall personer som de selv mistet, men hvorvidt sivile tap står i forhold til militære seire. Dette vil det internasjonale samfunnet måtte ta stilling til, men det er også slik at:
Hvis Hamas har militære tunneler under sykehus og innganger til disse i private hus så opphører noe av krigens sivil-beskyttende forordninger. Da er de i stedet legitime militære mål – men altså underlagt de samme reglene for proporsjonalitet og distinksjon.
Det sies at sannheten er det første som forsvinner i krig. Det er derfor man bør søke aktivt etter kilder og ikke forlite seg på det som kommer fra Israel eller Hamas, som driver en meget profesjonell propagandamaskin.
Hovedbilde: Qassam-brigaden i Gaza, 2013.
Publisert 16. februar 2024.
