Ulvebrev til Replikken Kongo

1. februar 2017

Til president av Replikken Kongo … purring på allrede sendt brev. Imøtegår svar snarest.

Dear mr. Kabila

Vi skriver til deg fra et land som heter Norge. Det ligger langt mot nord, og er et eget land og ikke hovedstaden i Sverige, som mange trur nere hos deg. Vi har et storting – det er et slags parlament, altså – og det er alle gode nordmenn som velger oss. Vi har utdanning fra skole og vi liker godt å reise rundt i verden å gi råd til de som ikke er så flink til å styre seg sjøl.

For eksempel var vi i Tsjekkislovakia for ganske mange år siden for å lære de der nere om demokrati etter at folket hadde styrtet dikkaturet. Der møtte vi mange hyggelige folk som hadde gått på noe som het sår bånn men de var ordentlig takksomme for at vi hjalp de i denne vanskelige tiden.

Vi har skjønt at du har en masse elefanter. Jeg har sett bilder av de på nettet og de er jo ordentlig svære, da. De må jo gjøre veldig mye skade i Replikken Kongo.

Vi kan hjelpe deg med de. Vi har lang bakgrunn med svære dyr vi ikke vil ha i det landet her, og vi har gjort noe med det. Vi gjør noe med det akkurat nå. Og det ville jo være veldig urettferdig om Norge skulle være det eneste landet i verden som har den retten å drepe alle dyr ute i skauen. Verden har blitt global, som folk sier, og det er så mange mennsker i den nå at det ikke er plass til noen dyr – merkelig at ikke folk i byn skjønner det.

Det aller beste – og det kan du jo merke seg – er å kvitte seg med problemet på lovlig vis. Går ikke det, er det alltids noen som legger ut noe giftig åtemat. Vi ser litt gjennom fingrene med det her i landet. Det fins jo lover og lover, som du sikkert er enig i.

Viss du skjønner.

En ting er jo hvis tjuer bryter seg inn hjemme hos oss og tar med seg sånne ting som afghanske tepper og klokker og slikt som egentlig hører til det norske folket, men som vi har tatt med oss hjem. Sånne tjuerier må slås hardt ned på!

Men å skyte ulv er jo noe helt annet. Det er sånn i Norge nå at mennskene som lever her ikke tør å gå i skauen. Og så dreper den så innmari mange sauer. Sånn kan vi ikke ha det.

Er folk i Replikken Kongo redd elefanter?

Vi er noen folk her oppe som gjerne tar turen ner til deg for å fortelle hvordan du kan løse problemer. Nå er jo elefanten et veldig svært dyr, så det må mye gift til i så fall, men vi kan ta med oss noen som har jobba mye med det.

Men det hadde vært fint om du kunne holde navnene hemmlig, for ellers blir de kanskje satt i fengsel og får ikke hjelpet deg.

Oss på det norske Stortinget.

PEE-ESS: Du har kanskje hørt at det er over ett hundre tusener norske sau som dauer i fjellet her oppe vært år, og at det er eierne sjøl som har skylda for det. Men det snakker vi ikke så høyt om her på tinget.

Forrige artikkel

I egne og lånte fjær

Neste artikkel

Plast: En giftig kjærlighetshistorie

Siste

gå tiltoppen