Det brenner ikke for mye i California. Det brenner for lite

i Natur av

I California ruster man til nye kamper mot de verste brannene i delstatens historie. Men problemet i «the golden state» er ikke at det brenner for mye. Snarere brenner det altfor lite. Det skyldes at moderne mennesker har glemt hvordan man behandler naturen.

TEKST GRETE GAULIN

De kaller det chaparral, og her hjemme er ordet mest kjent fra en amerikansk westernserie som gikk på 1970-tallet. I naturen viser det til et plantesamfunn av lave trær, krattskog og busker som er så typisk for det tørre og sandblåste ville vesten.

Som mange andre biomer er også denne nydelig tilpasset sine omgivelser. Mange av plantene har så harde frø at bare ekstrem varme kombinert med sterk vind får dem til å sprette opp og fyke vidt av gårde.

De trenger med andre ord branner. Og det samme gjør resten av skogen.

Har endret karakter
Innbyggerne i California prøver å lete fram gamle sannheter. Én av dem er at naturlige branner bør overlates til seg selv der de langsomt eter seg vei gjennom gress og kratt og tidvis flammer opp i anstrengelsene med å fortære større busker og trær. Hvis slike branner ikke starter av seg selv, bør man rett og slett tenne på.

Problemet er at naturen ikke lenger legger til rette for slike ”bråtebranner” langs bakken. I stedet har vi fått rabiate varianter der ilden slikker fra bunnen og opp i trekronene, for deretter å jumpe over elver, daler og brannmannskaper i et aldeles forrykende tempo.

Brannene har med andre ord endret karakter. Det skyldes den nulltoleransen som vokste fram på 1940-tallet, og som i korthet gikk ut på at alle branner skulle stanses uavhengig av beskaffenhet og omfang. Dermed ble det slutt på en lavblussende ild som med jevne mellomrom hadde ryddet vekk underskogen og skapt gode forhold for så vel furuer som redwood.

Må rydde underskogen
Der ilden tidligere drepte kratt og busker på bakken, vokser disse seg nå høye. Det betyr at flammene får et springbrett opp til tunge trekroner de tidligere ikke nådde. Dermed går brannen i høyden i stedet for å brenne vekk ugresset på bakken. Den skjermer ikke lenger trestammene, slik de krypende skogbrannene gjorde tidligere.

Det er kort sagt altfor mye brennbart materiale på bakken. Menneskene har hindret ilden i å gjøre jobben sin, og konsekvensen er at skogbrannene i California har kommet helt ut av kontroll de siste tiårene.

De har også blitt enormt mye større. Tallene er nesten ufattelige:

For 40 år siden ble en brann på mellom to og fire tusen mål i omkrets regnet som veldig alvorlig. I dag gidder man knapt å registrere en sånn jypling av en brann. Allerede for ti år siden gikk snittet for de tusentalls branner man slåss mot hvert år opp i tjue tusen mål eller mer. I 2002 slukte én enkelt brann i Oregon hele 1,2 millioner mål. I dag dekker 17 branner i California et areal på 2,4 millioner mål.

It’s nuts.”
Det siste tiåret har millioner av mål gått tapt hvert eneste år. Rekordene har stått i kø, både hva angår ildens intensitet og kostnadene knyttet til dens bekjempelse.

Men det er også klart at man ikke har fått noe igjen for pengene. Ikke en eneste brann har blitt stanset av det enorme arbeidet som legges ned på bakken og i lufta. I beste fall har man klart å endre brannens trasé slik at man redder et hus eller to.

”Vi betaler en million dollar for å redde en låve,” sa Andy Stahl i Forest Service Employees for Environmental Ethics til tidsskriftet The Economist for noen år siden. ”It’s nuts.”

I økende grad tar grønne grupper og landets Forest Service til orde for at brannene bør få gå sin gang. Men det forutsetter at man først rydder opp i den jungelen av underskog som har vokst seg høy. Akkurat hvordan man skal gjøre det, er det ingen enighet om.

I Mexico satser man på low-tech. Der har man rett og slett sendt geitene ut i skogen.

Oppdatert for Globalt Perspektiv 09. august 2018.