Dette skiltet er forbudt i teorien. Men helt lovlig i praksis

i Natur av

Det er lenge siden et visst parti på venstresiden tok et krafttak for allemannsretten. I dag gror kysten igjen av gjerder, stengsler, forbudsskilt, ulovlige brygger og alt mulig annet som fratar folk adkomst til strandsonen. Dette lille eksempelet er hentet fra Sarpsborg kommune. «Men fortvil ikke,» heter det fra den kanten. «Vi har opprettet tilsynssak!»

TEKST GRETE GAULIN

Er det noen som har klart å finne ut hva offentlig sektor egentlig driver med?

Jeg mener altså ikke hva de gjør til enhver tid, de som er ansatt i denne noe bedrøvelige sektor, som åpenbart har nok å drive med, som driver med det arbeidsgiverne til enhver tid ber dem drive med og som pliktskyldigst, pliktoppfyllende og lojalt gjør den jobben åtte timer hver dag eller hvor lang arbeidsdagen er i våre dager.

Hvilket kan være vanskelig å henge med på når man altså driver litt sånn for seg selv hele tiden.

Så det er altså ikke spørsmålet. Spørsmålet er hva offentlig sektor – hele offentlig sektor – liksom gjør sånn i det store og hele?

Sånn egentlig?

Ta for eksempel et ulovlig gjerde sør i Østfold fylke. Det er satt opp slik at det stenger hele strandsonen og hindrer bruk av den brygga der en hytteeier har båtplass. Hadde båtplass, får man vel si, før gjerdet stengte brygga ute og båten inne. Eller omvendt.

Båt søker vann. Hvor kom det gjerdet fra?

Det er ulovlig, selvfølgelig, stikk i strid med alt av paragrafer i friluftsloven, strandsone-loven (OK – det er antakelig ikke noe som heter det) og alt annet som faller inn under allemannsretten og tilstøtende ordninger.

Men gjerdet står der.

Det står der fortsatt.

Det har faktisk stått der i tre år.

Til tross for at det er helt forbudt. Og til tross for at kommunen er veldig oppmerksom på det.

Nå er jo ikke grunneiere helt tapt bak en vogn, og de har skjønt at kanskje dyrehold vil legge en kappe av legitimitet rundt ethvert gjerde. Denne grunneieren har derfor latt noen kuer (som tilhører nabo-grunneieren) meske seg med friskt gress i et område på et par meter i bredde mellom gjerdets utside og strandkanten – men ikke på de rundt 500 kvadratmeterne som faktisk er full av gress men der grunneieren ikke vil ha noen dyr.

Stien til høyre er nå forbeholdt kuer.

Muligens uvitende om at det de siste 50 år ikke har vært en eneste ku akkurat her. Muligens uvitende også om at dyrehold ikke rettferdiggjør et slikt gjerde i det hele tatt. Eller muligens overhodet ikke uvitende.

I paragraf 13 i Lov om friluftslivet heter det nemlig om dyrehold:


STØTT GLOBALT PERSPEKTIV. VIPPS EN TIER ELLER TO TIL 511021. TA KAMPEN OM STRANDSONEN. ELLER VI TAR DEN FOR DEG.


Eier må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett. (Vår utheving)

Høyesterett har uttalt om dette at «stengsler i forbindelse med dyrehold (må) kunne utformes slik at ferdselsretten (er) i behold …»

Grunneierstrategi: Grav et hull og sørg for at ingen kan bruke den århundregamle stien.

Om sjikanøse stengsler heter det:

«En eier som mener ferdsel er til belastning, kan ikke selv ta seg til rette med sperringer o.l. Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet

Hvor ble båten av? Den ble visst lagt ut! Skimtes i bakgrunnen.

Politiet har fatt beskjed, selvfølgelig, men det er lenge siden den lille rettsstaten; den som berører oss alle og ikke handler om internasjonal terrorisme eller organisert kriminalitet, sa godnatt og farvel i dette landet. Den forsvant med lensmannen, og ingen fra politiet er interessert i ulovlig oppsatte gjerder.

Åpenbart. Det er i det minste ingen som har fulgt opp dette løftet fra Sarpsborg-politiet datert 29. juni 2016.

Ja, det er riktig. For to år siden.

«Øst politidistrikt – Østfold har mottatt din henvendelse. Henvendelser til vårt epostmottak blir videresendt og fulgt opp hverdager mellom kl. 0800 – 1500.»

Kommunen er heller ikke interessert. Den er – og dette er litt underlig – faktisk overhodet ikke interessert i å følge opp sine egne lover. Det vil si Statens lover. De lovene som definerer og institusjonaliserer rettsstaten vår. Den lille rettsstaten, den som er helt fraværende i dag. Fordi ingen er interessert i disse lovene. Hvilket betyr at alle kan bryte dem.

Grav et hull 2.

Sarpsborg kommune er sikkert bare en av mange som ikke håndhever norsk lov. I stedet har de valgt å opprette tilsynssak.

Som altså nå ruller og går på tredje året.

Hva er en tilsynssak egentlig?

Vi spurte kommunen og fikk dette svaret:

Kommunen skal som hovedregel følge opp alle ulovlige forhold den blir klar over.

Kommunen er (…)  kjent med saker fra andre kommuner som har vært ulovlige siden 70- tallet, men som først blir tatt tak i 30-40 år senere. (Merk dere den.)

Totalt er det registrert omtrentlig 900 tilsynssaker i kommunens (Sarpsborgs, vår anmerkning) arkiv per dags dato. Disse sakene er igjen fordelt på 3 saksbehandlere (2 årsverk totalt).

Det var ikke mange. Men kommunen har en strategi, og det er jo alltids noe.

Her er et utdrag av den:

Sarpsborg kommune har siden 2008 drevet systematisk oppfølging av ulovligheter i kystsonen. Til tross for at vi har satt av ressurser til arbeidet med ulovlighetsoppfølging (…) opplever vi at tilfanget av nye ulovlighetssaker øker. Antall nye saker inn er større enn antall saker vi klarer å avslutte.

I 2017 forsøkte vi en modell med flere stedlige tilsyn (…) Dette vil vi videreføre i 2018.

Vi venter i spenning på det.

I mellomtiden har angjeldende grunneier – i trygg forvissning om at det ikke vil komme forføyninger fra kommunen – satt opp et skilt med Gjennomgang forbudt. Det er nytt av året. Argumentet skal visstnok være at området er nysådd. Det er det ikke. Det er et virvar av høyt ugress og nylig oppgravde hull som tar sikte på at det blir mest mulig trøblete å passere.

Nysådd???

Fylkesmannen har på sin side slått fast at en dispensasjon fra Sarpsborg kommune om å bygge ut et uthus litt lenger opp er  ulovlig. Sarpsborg kommune brydde seg ikke om det. Dispensasjon ble gitt. Og enda et hull gravd opp og et stengsel satt opp foran en sti som har vært der i århundrer.

Fylkesmannen skriver: «Fylkesmannens miljøvernavdeling mener omsøkte dispensasjon er i strid med nasjonale føringer for strandsonen …  Dette vil (…) bli vurdert påklaget

Så dette går jo egentlig ikke an. Men det går likevel an. For kommunen gjør ingenting. Den blåser i landets lover. Alt er lov for en grunneier.

Grunneiere kan nemlig gjøre hva de vil i dette landet. Det kan ikke vi andre.

Det er faktisk ulovlig for dette landets borgere å rive et gjerde som er satt opp ulovlig. All verdens forbannelser vil ramme dem – oss – som finner på noe slikt.

Det kan hende vi gjør det likevel. Vi kan jo alltids leve med at reaksjonen fra det offentlige kommer om … 30-40 år.


Vipps et valgt beløp til Globalt Perspektiv 511021 og vi tar kampen om strandsonen videre.


Publisert i Globalt Perspektiv den 16. juli 2018