Hvorfor sitter denne mannen fortsatt i Oslo forliksråd (- og i tingretten)?

8. mai 2018

Han sitter som varamedlem i Oslo forliksråd. Oslo forliksråd er en domstol. Alle som sitter der representerer den norske rettsstaten, også Kent Andersen. Det gjør han samtidig som han mener at europeiske regjeringer må rydde muslimske enklaver med «enorm maktbruk.» Fylkesmannen synes åpenbart at dobbeltrollen er helt grei.

KOMMENTAR GRETE GAULIN

Når var det egentlig at vi mistet rettsstaten?

Var det kanskje da Frp-er Kent Andersen ble godkjent som varemedlem i Oslo forliksråd til tross for at han mener at muslimske enklaver må møtes «med enorm maktbruk?»

Her er et mulig svar: Rettsstaten forsvant ikke da Andersen ble utpekt som representant for den norske rettsstaten (som også dommere i forliksrådet er) til tross for at han foreskriver maktbruk mot etniske minoriteter. Den brast som en boble da verken namsfogdkontoret i Oslo eller fylkesmannen samme sted fant det nødvendig å gjøre noe som helst selv etter at de var blitt informert om at vi har en representant for den norske rettsstaten – en mann som representerer den norske rettsstaten – som tar til orde for at minoriteter bør møtes med «enorm maktbruk» fra regjeringers side.

Fylkesmannen har ikke funnet det nødvendig å gjøre noe som helst

Hvilket betyr at de åpenbart har usvikelig tro på Andersens habilitet som dommer og dertil at han tilfredsstiller kravene til uhildethet samt fortjener folkets tillit.

Og det til en mann som har skrevet følgende på ett av våre verste hat-nettsteder:

«Europa er satt i en situasjon hvor myndighetene unnlater å opprettholde lov og orden, og dermed skaper de et samfunnsklima der sivile kan ta seg til rette. Muslimer har fått opprette parallellsamfunn hvor fellesnevner er selvtekt. Hvor lenge tror myndighetene det vil gå før innfødte europeere svarer med det samme?»

(Sitat gjengitt i en artikkel av Jan Arild Snoen, Minerva, januar 2017)

Eller dette:

«Selv etter katastrofeåret 2015 bruker eliten fortsatt makten til å systematisk tilrettelegge for andres interesser. Andre lands borgere prioriteres over egne borgere – samtidig som myndighetene ikke klarer å beskytte egne borgere mot de kriminelle konsekvensene av egen idiotpolitikk. Regnbueprosjektet som skulle skape en bedre verden, skaper bare hardere mennesker. Det er som å dyrke borgervern og aksept for selvtekt og vold, i et kontinent som endelig hadde funnet fred. Det er som å trygle om sosialt sammenbrudd og opprør, men de skjønner det bare ikke.»

Andersen: Eliten er altså landsforrædere

Eliten er altså landsforrædere, og deres handlinger eller mangel på sådanne, dyrker frem selvtekt og vold. Det er i det helt tatt ingen tvil om at dersom «folket» nå tyr til vold, så er det «eliten» som har skylda.

(Gjengitt av Snoen i Minerva januar 2017)

Pluss dette:

«Staten kan styrke sitt voldsmonopol ved selv å skape organiserte borgervern: Bevæpnede vektere, eller en bevæpnet nasjonalgarde. Kanskje det er på tide å trekke heimevernet ut av møllposen og skape en moderne, halvmilitær styrke underlagt politiet?»

Eller skal vi kanskje slå til med dette?

Når jeg ser tyske rusmisbrukere og trygdede blir kastet ut av hjemmene sine, fordi muslimske «lykkejegere» skal overta boligene deres, og få alt av møbler, hjelp og cash som egne borgere ikke fikk, da tenker jeg: Dette er krig mot egne borgere, med pervertert godhet som våpen. 

For ikke å snakke om dette:

Myndighetene i Europeiske (sic) land må velge side, og ta tilbake kontrollen og sikkerheten med alle midler. Dette innebærer enorm maktbruk mot muslimske enklaver, at flerkultur-prosjektet må avsluttes, og egne borgeres interesser blir satt først igjen. (Alle uthevinger er våre).

De siste sitatene er hentet fra hatnettstedet Andersen ynder å frekventere. Man kan – og bør – spørre:

Hva betyr det at europeiske regjeringer må bruke «enorm maktbruk mot muslimske enklaver?» Er det en etnisk rensing à là Bosnia han er ute etter? Skal hæren settes inn? Skal den «enorme maktbruken» rettes mot alle i slike «enklaver» – menn, kvinner og barn, sånn helt vilkårlig?

Hva menes med «enorm maktbruk» mot muslimske enklaver, sånn helt konkret?

Er setningen i sin enkelhet ment som en oppfordring til selvtekt? Og hva ligger i begrepet «alle midler»?  Skal det tolkes konkret?

Spørsmålene synes helt på sin plass. Men intet av dette bekymrer dem som er satt til å forvalte vårt rettsapparat.

Andersen er ikke egentlig dommer, selv om han påstår det på sin facebook-side. Men han er varamedlem i forliksrådet (og en av seks tusen meddommere i tingretten, ifølge egne opplysninger). Forliksrådet er ikke bare en meklingsinstans, det er også en domstol. I denne domstolen vil andre medlemmer innimellom melde forfall og la Andersen steppe inn. I vårt heterogene samfunn vil Andersen før eller siden måtte dømme i en sak der en eller flere representanter for «muslimske enklaver» – og dermed altså mennesker som må møtes med «enorm maktbruk» – er involvert.

Det er opp til fylkesmannen å sørge for at de som tjener i denne domstolen tilfredsstiller kravene i domstolloven og at de dømmer uhildet.

I en mail datert januar i år heter det fra juridisk avdeling ved fylkesmannens kontor i Oslo om kravene til dommere i forliksråd og andre domstoler:

… det er nødvendig å få bekreftet at det enkelte medlem er særlig egnet til oppgaven, har gode norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig. Dette er også uttalt i domstolloven § 56. (…) Personen må i kraft av sine personlige egenskaper både kunne forstå og mekle i en konflikt og ha elementær kjennskap til norske rettsregler. Det er også en betingelse at personen må ha tillit.

Og her kommenterer de følgende uttalelse fra Andersen til Globalt Perspektiv: «Hvis man er så sabla bekymret for ulikhet, så slutt å masseimportere fattige analfabeter fra 3. verden. Det er ikke rakettforskning:»

«Uttalelsen synes ikke å være forenlig med at den som er valgt som medlem av forliksrådet skal være særlig egnet, og herunder ha tillit. Vi antar at Oslo forliksråd også har rutiner for hva som er passende for medlemmene å uttale seg om.»

Het det altså fra fylkesmannens juridiske avdeling.

Fra Oslo namsfogdkontor kom det følgende svar i april etter en purring og et spørsmål om Kent Andersen fortsatt var varamedlem i forliksrådet selv etter at de var blitt gjort oppmerksomme på hans uttalelser:

«… ja Kent Andersen er fortsatt varamedlem i Oslo forliksråd. Han er, som jeg tidligere har opplyst, oppnevnt som varamedlem for perioden 2017 til 2020.»


Støtt et liberalt alternativ. Vipps en tier til Globalt Perspektiv 511021


Og videre:

«Alle rådsmedlemmene forplikter å forholde seg til lovbestemmelsene i domstolloven, jf. for eksempel kapitel 3 om dommere og kapitel 6 om ugildhet (habilitet).»

Et Mor Nille-argument

Det førte til følgende oppsummering fra Globalt Perspektiv, også sendt namsfogden i Oslo:

«Som namsfogdkontoret selv skriver så er alle rådsmedlemmer forpliktet til å holde seg til lovbestemmelsene i domstolloven.

Kent Andersen skriver at europeiske regjeringer «må ta tilbake kontrollen og sikkerheten (over) muslimske enklaver med enorm maktbruk.»

Kent Andersen er ikke fjernet, og det må bare være fordi han altså – har man oppsummert hos dere, åpenbart – tilfredsstiller kravene i domstolloven.

Og da følger det i sin logiske konsekvens at domstolloven åpner for utrenskninger av muslimske enklaver «med enorm maktbruk.»

SISTE: Undertegnede har, fra rett instans, fått rådet å ta klagen videre til Tilsynsutvalget for dommere. Det var et høflig brev og vel ment. Jeg har likevel sendt følgende svar etter å ta takket venlig:

«Etter 40 år i norsk presse og 60 år som norsk borger er det min klare formening at man må kunne forvente av offentlige organer, organisasjoner som er satt til å forvalte disse organene og andre som representerer den norske rettsstaten at de er i stand til å håndheve det norske lovverket – hvori opptatt domstolloven – uten å overlate sakene til forbrukermakt.

Det burde derfor være unødvendig for meg å ta saken videre. Domstolloven er til for å følges, og det er rettsstaten selv som må sørge for at den følges.»
I tillegg bør bemerkes: Man er faktisk på ville veier hvis rettsstatens prinsipper bare kan håndheves dersom vi borgere klager på at lovene ikke følges. Det er en livsfarlig praksis. 

Publisert i Globalt Perspektiv den 8. mai 2018.

Forrige artikkel

Det er ingen grunn til å frata dem jobben også!

Neste artikkel

Hva har denne lille skapningen egentlig gjort «De Grønne?»

Siste

gå tiltoppen