Baby boomers og det store foreldreranet

i Økonomi av

De kalles baby boomers og ble født på en solrik plass i historien. Men hvordan har de forvaltet arven de overtok? De har ikke forvaltet den, de har brukt den opp. Tilbake står en generasjon som har blitt ranet av sine egne foreldre.

TEKST GRETE GAULIN

Baby boomers. Navnet refererer til de store barnekullene født i perioden 1946 til 1965 som er på vei inn i pensjonsalderen eller allerede har trukket seg fornøyd tilbake.

Det er denne generasjonen som har karet til seg nesten alt som finnes av verdier i våre vestlige samfunn. Og enda verre; de har ingen intensjon om å la disse verdiene gå i arv til sine barn.

Dermed bryter de en hevdvunnen sosial kontrakt der ressurser har sklidd friksjonsfritt ned gjennom slektsleddene i tråd med hvem som bærer utgiftene. For første gang har historien produsert en generasjon som tviholder på sine goder og som ikke etterlater seg annet enn en ødelagt klode, kaos og skyhøy gjeld.

De har kort sagt trukket stigen opp etter seg. Men hvordan klarte de å nå toppen i første omgang?

Fordi alt gikk på skinner for dem, både demografisk, politisk og økonomisk. Baby boomers var resultatet av en topp i fødselstallene som både etterfulgte og kom før en lav fertilitetsrate. De ble med andre ord en stor generasjon i midten med få barn og eldre å fø på.

Største omfordelingen i historien
Denne gudbenådede gaven la grunnlaget for både offentlig og privat rikdom; penger som burde vært saltet ned for å ta seg av den bølgen av eldre alle visste ville komme. Det skjedde ikke. I stedet ga denne generasjonen seg gedigne skattelettelser fordi det ikke var så mange munner å mette i begge ender akkurat da.

Tyske millenials marsjerer i protest.

Deretter gikk det slag i slag. De kjøpte seg hus med lån som ble spist opp av inflasjonen. De møtte den økonomiske konkurransen fra sine etter hvert voksne barn akkurat da globaliseringen satte inn og ga disse barna en gedigen lønnsmessig blåveis. De kjøpte hus mens markedet var lavt bare for å oppdage at de satt på millioner i verdier. De så lønnen sin øke fra år til år helt til millioner av kinesiske arbeidere sendte verdien av lønnsarbeidet nedover og avkastningen på kapital oppover – akkurat på det tidspunktet da baby boomers var på vei ut av arbeidsmarkedet og solid etablert på børsen. Og de skaffet seg gullkantede pensjoner skrevet på Moses-tavler som ingen kan rokke ved og som nye generasjoner må betale for.

Det er den største omfordelingen mellom generasjoner i historien, og den kan leses av på statistikkene. Ta for eksempel Storbritannia. Der ser historien slik ut:

Summen av verdiene som britene holder er på 12 800 milliarder pund anno 2016. Men de fordeler seg veldig ulikt mellom generasjonene. I underkant av seks tusen milliarder pund er bundet opp i eiendom. 88 prosent i aldersgruppa 16 til 34 år befinner seg blant de nederste 50 prosentene i fordelingen av denne totalverdien mens 72 prosent av britiske pensjonister befinner seg blant de femti øverste. Over halvparten av unge briter har helt gitt opp ideen om noen sinne å eie en bolig, viste flere studier i 2015.

Og mer:

De som ble født i Storbritannia på tidlig 1980-tall er bare halvparten så rike som dem født på tidlig 70-tall, viser en studie utført av The Institute of Fiscal Studies.

Briter født på tidlig 1980-tall har verdier for 27 000 pund, mot 53 000 pund for dem født på tidlig 1970-tall.

De som ble født på tidlig 1980-tall betaler 30 prosent av inntekten sin på å bo hvis de leier sammenlignet med 15 prosent for generasjonen foran dem.

Generasjonen født tidlig på 1980-tallet er den første generasjonen etter krigen som ikke nyter godt av en høyere inntekt enn sine foreldre.

Og IFS konkluderer: «Når denne generasjonen når en alder av 30 år har de halvparten av den formuen som generasjonen født ti år før hadde i samme alder.»

«Hvis dagens unge skal løfte seg opp på sine foreldres nivå må de spare 33 pund (330 kroner) hver eneste dag de neste tretti årene, skriver professor John Hills ved London School of Economics.

Et regnestykke som bare går opp hvis de formuende foreldrene i denne perioden ikke tjener en krone mer.

Les også: Trump ga de aller rikeste enorme skattelettelser.

Fløt på en syvårsbølge
Tallet er mest dramatisk for det som kalles finansielle verdier, med andre ord bankinnskudd og aksjer. Verdien her beløper seg til 1600 milliarder pund (anno 2016) og holdes nesten bare av personer over femti år.

Går man til USA vil Baby boomers være den rikeste generasjonen fram til 2030 og antakelig etter det også. Generasjon X (født 1965-80) vil arve noen av disse pengene og komme relativt godt ut etter hvert. De såkalte millenials (født 1981-1997) vil se sin andel av den nasjonale verdien øke men vil aldri se den øke over 20 prosent av totalen.

Baby boomers utgjør i underkant av tretti prosent av befolkningen i USA, men eide 77 prosent av landets finansielle verdier og satt på halvparten av landets kjøpekraft før finanskrisa.  Etter finanskrisa har de sett hele denne verdien komme på plass igjen mens lønnen til amerikanske arbeidere – inkludert den siste lille økningen i januar 2018 – fortsatt ligger på 1980-nivå.

Det store problemet er imidlertid ikke at denne generasjonen fløt på en syvårsbølge i historien og skaffet seg store verdier. Spørsmålet er hvordan de forvalter disse verdiene.

Midt i pengehaugen.

De forvalter dem ikke i det hele tatt. I stedet er de travelt opptatt med å bruke pengene på seg selv samtidig som de ikke betaler ned den enorme gjelden de har skaffet seg – eller skaffet sine barn, rettere sagt.

For det første sparer de lite eller ingenting. Spareraten i Storbritannia falt fra et snitt på 8,65 prosent i årene 1955 til 2017, var på 15 prosent i andre kvartal 1993 og er nå på 5.5 prosent (noe bedre enn minusraten i 2008) I USA lå den på rundt fem prosent de første seks månedene av 2017 men stupdykket deretter ned til 2.4 prosent.

For det andre har de enten belånt husene sine til over pipa, eller planlegger å gjøre det for å finansiere alderdommen. Det siste har en dramatisk effekt på generasjonen som kommer etter, som ikke lenger arver et gjeldfritt hus. Det betyr at disse enten må senke levestandarden for å betjene en høyere gjeld, eller finne seg boliger som er billigere og mindre enn generasjonen foran.

Og så dro de sin vei
Regningen for overforbruket er overlatt til den nye generasjonen som både må betale den skyhøye statsgjelden baby boomers forårsaket, pensjonene de karet til seg og sammenbruddet i infrastrukturen de etterlot seg.

Les også: Backlash mot globalisering – en lang historie.

Men trettiåringene har ingen penger til å ta denne regningen. Ser man på de samme variablene som nevnt over, får man følgende grelle bilde:

I 1974 tjente en gjennomsnittlig mann 25-29 år mer enn en gjennomsnittlig mann 60-64 år. I 2008 tjente de eldste nesten 14 prosent mer enn de yngste. I 1974 tjente en gjennomsnittlig 50-59-åring fire prosent mer enn en gjennomsnittlig 25-29-åring. I 2008 tjente de første 35 prosent mer enn de siste.

Samme omfordeling har det vært på andre variabler. I 1995 utgjorde boliger og finansielle verdier for aldersgruppa 25-34 år tre ganger mer enn de gjør nå, mens verdien har økt tre ganger for aldersgruppa over 65.

Variablene slår ikke bare ut i minus for de unge voksne. De er rett og slett snudd til sin motsetning.

Der baby boomers hadde høye lønninger, kjøpte billige hus og skaffet seg lukrative pensjoner, møter dagens unge et nedadgående press på lønninger, skyhøye boligpriser og krav om kutt i pensjoner. Der baby boomers var del av en potent generasjon med få unge og eldre munner å mette, er dagens unge del av en fåtallig generasjon med altfor mange eldre å fø på.

Man kan si at det bare ble sånn; at dagens baby boomers rett og slett nøt godt av en himmelsk oppgang i alle økonomiske variabler. Men hvorfor valgte denne generasjonen å gi seg selv gedigne skattelettelser? Hvorfor sørget de ikke for å etterlate et samfunn som var i like god stand som det de hadde arvet?

For første gang i historien har verden sett en generasjon som ikke skapte noe som helst, men bare forbrukte. Bildet den maner fram er nærmest bibelsk i sin symbolikk:

Baby boomers var en gresshoppesverm som jafset i seg sine barns fremtid. Og etterpå dro de til Florida.

Øvrige kilder: Office for National Statistics, New York Times, The Pinch: How the baby boomers took their children’s future – and why they should give it back (David Willetts)

Hovedbilde: Uten tittel… Foto: SHUTTERSTOCK

Oppdatert for Globalt Perspektiv den 16. februar 2018