De aller rikeste får 52 prosent av Trumps skattelettelser!

i Politikk av

I 2009 var omtrent hver eneste republikaner i Kongressen ubønnhørlig imot president Barack Obamas økonomiske stimulus på 787 milliarder dollar for å avhjelpe finanskrisa. Nå har de vedtatt en skattereform som vil øke underskuddet med 1000-1500 milliarder dollar. Og enda verre: 52 prosent av de gigantiske skattelettelsene vil gå til de ti prosentene som er rikest mens 25 prosent vil gå til den ene prosenten på toppen.

TEKST GRETE GAULIN

Økonomene er enige seg imellom. En økonomi med en passende mengde ulikhet i inntekt og formue er en økonomi som går på høygir. Det skyldes at alle jobber livet av seg for å få en levestandard lik naboens, som har en litt finere bil og et litt finere hus. Ulikhet får med andre ord hjulene til å svinge. Det er ganske åpenbart at det er akkurat slik, og det er også åpenbart at samfunn kan leve med en passe mengde ulikhet.

Det ligger ikke nødvendigvis noe normativt i dette. Det er snarere en oppsummering av hvordan kapitalismen fungerer. Men økonomene er også enige om noe annet: et samfunn med for stor ulikhet er et dysfunksjonelt samfunn. Altfor mye penger flyter oppover i systemet til mennesker som har så mange millioner på bok allerede at den ekstra mengden penger ikke fører til maksimering av forbruk. Kjøpekraft blir dermed borte, arbeiderne blir i harnisk over urettferdighet og overklassejustis, og populistene blir løftet inn i de høyeste posisjoner på bekostning av gamle eliter.

Spørsmålet en rekke samfunn kan spørre seg er: Hvor mye er passe ulikhet? Hvor mye er for mye?

USA har balansert på en hårfin egg lenge. Skattereformen vil antakelig ta landet over på feil side og føre til enda mer politisk uro, samfunnsdestabiliserende splittelser og velgere som spytter i bakken.

For Donald Trump har levert igjen. Han har levert på skattereform, og den er altfor kostbar og altfor urettferdig. Det er verdt å merke seg at det ikke er opposisjonen som mener dette, men Kongressens egen økonomiske vaktbikkje.

Og heri ligger et gedigent paradoks. Det var nemlig republikanerne som forlangte at et eget organ skulle opprettes for å vurdere den økonomiske effekten av viktige lover – republikanerne er en hund etter å redusere offentlige utgifter, må vite. Men nå er det altså dette The Joint Committee on Taxation som like mye som noen annen har sparket beina under alle republikanernes argumenter.

Hvordan tør de dette?
Den såkalte tax bill etterlater et spørsmål. Hvordan tør de dette? Hvordan kan de bevisst og med omhu innføre så gedigne skattelettelser for alle med mye penger når landet allerede er på randen av sosialt sammenbrudd?

De siste ti årene har den rikeste prosenten i USA økt sin formue med 4,9 millioner dollar i snitt. De 99 nederste prosentene tapte 4.500 dollar i snitt i samme periode. I 2016 hadde den rikeste prosenten 26,6 millioner dollar i formue mens nettoverdien for de nederste 30 prosentene var lik null, skriver Matt Bruenig i People’s Policy Project.

Ti effekter av skattereformen er så uhyrlige at man sitter tilbake med en gapende forundring:

*Reformen vil, i løpet av sin livstid, gi de rike enorme skattelettelser mens vanlige folk vil få en betydelig skatteskjerping etter ti år.

Amerikanske arbeidere får en skatteøkning etter ti år.

*Hele 25 prosent av den samlede gevinsten av skattelettelsene går til den rikeste 1-prosenten.

*Bare en femdel av skattekuttene vil gå til arbeidere, og den biten vil opphøre etter ti år.

*Skattekuttene er en gedigen gavepakke til Big Business, til sjefer og ikke minst til aksjeeiere. Den rikeste 1-prosenten eier 40 prosent av aksjene i USA mens de nederste 80 prosentene bare eier syv prosent.

*Ingen økonomer tror på at skattegaven til næringslivet vil føre til høyere lønninger for arbeidere, slik Trump hevder.

*Reformen vil øke underskuddet med mellom 1000 og 1500 milliarder dollar.

*Skattereformen kommer på det verst tenkelige tidspunkt for den amerikanske økonomien.

*Den såkalte «skatteferien» – at selskapene kan føre profitt tilbake til hjemlandet til reduserte skattesatser – vil ikke føre til investeringer, nyansettelser, forskning eller utdanning denne gangen heller.

*Skattereformen vil i det store og hele ikke føre til økonomisk vekst.

*Trump vil tjene én milliard dollar.

*75 prosent av befolkningen er negative til skattereformen.

Og et siste poeng: For å finansiere skattereformen og tilhørende underskudd vil det være nødvendig for USA å låne penger. Noen av disse vil komme fra utenlandske investorer. Disse investorene vil skaffe seg dollar ved å selge mer varer og tjenester til USA. Det vil øke handelsunderskuddet, et underskudd Trump har sagt han skal kvitte seg med.

The Economist oppsummerer: «Skattekutt kan føre til en rekke ting, men en langvarig økonomisk vekst er ikke blant de tingene.»

Så hvordan kan republikanerne stå for dette? Fordi skattekuttene, slik de hevder, i verste fall vil øke underskuddet med «bare» 1500 milliarder dollar. Det vil ikke føre til at underskuddet øker mer, siden alle skatteletter for vanlige folk vil utløpe rundt 2027. På den annen side sier republikanerne at skattelettelsene kommer hele middelklassen til gode.

Som økonom og Nobelprisvinner Paul Krugman oppsummerer: «Enten er denne skattereformen en gedigen skatteskjerping for middelklassen, eller den er en like gedigen budsjettbombe. Den kan ikke være begge deler.»

Les også: Joda, Trump leverer!

Her er ti påstander som kommer fra det republikanske partiet og deres lakeier, som bare kommer derfra og ikke fra noen andre. Alle påstandene blir revet i filler av det som kan krype og gå av landets økonomer.

Påstand 1: Skattereformen er til for vanlige mennesker, som vil få mer å rutte med.
Den bejublede skattereformen – bejublet av republikanere – kommer på det verst tenkelige tidspunkt. Etter å ha stått stille mer eller mindre siden 1970-årene, har nemlig den såkalte medianinntekten for amerikanske husholdninger endelig begynt å bevege seg oppover igjen.

 

De rikeste ti prosentene får 52 prosent av skattelettelsene mens «The bottom 60» får 17 prosent.

Medianinntekten for husholdninger økte med 5,2 prosent i 2015 og 3,2 prosent i 2016, ifølge The Economist. Og enda bedre: i løpet av disse to årene økte medianinntekten mer for fattige husholdninger enn den økte for rike. Men skattereformen kan fort nulle ut den effekten.

På sikt vil Trumps skattereform føre til at de fleste som går under terminologien «vanlige folk» får en skatteøkning. Det skyldes at skattelettelsene i personskatten skal fases ut etter ti år for å holde underskuddet i sjakk. Det sier seg selvfølgelig selv at skattelettelsene til Big Business ikke vil lide samme skjebne.

Økonom Paul Krugman skriver i New York Times: «En familie med to barn som tjener 59 000 dollar i året vil ganske riktig få en skattelette neste år (2018). Men denne skatteletten vil sakte bli redusert til intet og forandre seg til en skatteøkning i 2024.»

The Congressional Budget Office påpeker at alle som tjener mindre enn 75 000 dollar i året vil få økt skatt etter 2025.

Påstand 2: Skattereformen vil ikke gjøre de rike rikere.
25 prosent av den samlede verdien av skattekuttene går til den rikeste prosenten, har Institute on Taxation and Economic Policy regnet ut.

Påstand 3: Skattereformen vil betale seg selv.
Republikanerne hevder at skattereformen vil føre til vekst i økonomien, som igjen vil føre til høyere lønninger og dermed høyere skatteinntekter. Federal Reserve har på sin side regnet ut at skattereformen vil øke underskuddet med 0,2 prosent av BNP i 2018 og 1,1 prosent av BNP i 2019 – før økonomisk ekstravekst er regnet inn.

The Tax Foundation har regnet ut at underskuddet vil øke med 1000 milliarder dollar etter at effekten på økonomien er regnet inn. Ifølge Tax Policy Center og noe som heter Penn Wharton Budget Model vil underskuddet øke med 1500 milliarder dollar henholdsvis 1000 milliarder dollar selv om man legger de mest lysende prognosene for økonomisk vekst til grunn. Også The Joint Committee on Taxation mener at skattelettelsene vil øke underskuddet med ett tusen milliarder dollar.

Det årlige underskuddet i USA er allerede oppe i 440 milliarder dollar (2018). Den føderale gjelden er på 20 000 milliarder dollar og er beregnet å øke med 10 000 milliarder dollar de neste ti årene.

Republikanerne har allerede tappet det offentlige for 170 milliarder dollar hvert eneste år fra 1980 og fram til i dag – ikke minst som en følge av Ronald Reagans skatteletter i det tiåret, viser tall fra OECD.

Artikkelen fortsetter under denne boksen: 


Kjære lesere. Det har blitt ganske mange tusen av dere etter hvert og hvis alle vippser en tier til 90592949 så kan jeg faktisk drive dette nettmagasinet på fulltid. Tusen takk til alle som har støttet så langt. 



Artikkelen fortsetter: 

Den påståtte veksten i økonomien som en følge av skattereformen – den veksten som altså skal betale for skattekuttene og som republikanerne har påstått vil være på minst 2,9 prosent i realvekst over ti år – ligger ni ganger høyere enn det Joint Committee on Taxation estimerer. Direktøren for Trumps National Economic Council, Gary D. Kohn, og finansminister Steven Mnuchin sier veksten vil ligge på rundt fire prosent. Men Goldman Sachs, som tidligere hadde de to mennene som sine ansatte, har regnet ut at veksten som følger av skattereformen vil utgjøre 0,3 prosent de neste to årene. Etter det vil hele effekten nulles ut.

«Finansdepartementets analyser om økonomisk vekst som skal betale for skattekuttene er en syk vits,» skriver Paul Krugman i New York Times.

Påstand 4: Skattereformen vil sette den amerikanske økonomien i høygir igjen.
Her er det to poenger. Det ene er at den amerikanske økonomien ikke trenger noen stimulus akkurat nå. Selv om faren for overoppheting er liten, går den amerikanske økonomien så det griner for tiden, og Federal Reserve er såpass redd for en ny inflasjonsspiral at de kommer til å heve rentene mer enn de ellers ville gjort.

En renteøkning på grunn av skattereformen vil gjøre folk med innskudd i banken rikere og folk med lån fattigere.

Hva angår effekten på økonomien er økonomene litt uenige om brøken. Noen mener økonomien ikke vil vokse i det hele tatt, mens andre mener den vil vokse litt eller betydelig. Som nevnt mener Goldman Sachs at realveksten vil ligge på 0,3 prosent de neste to årene, som er så å si ingenting. Selskapet spådde at veksten for 2018 ville ligge på rundt 2,5 prosent, noe den gjorde, og har regnet ut at den vil falle til 1,8 prosent i 2019.

Man kan telle på en halv hånd de økonomene som mener reformen vil betale seg selv. Basert på tidligere tall og omregnet etter de nye satsene vil – muligens – veksten dekke en tredel av kostnadene ved reformen, hvis lettelsene for vanlige folk opphører om ti år. Sier de mest optimistiske av kritikerne. Andre peker på at skattekutt vanligvis ikke fører til høyere vekst i det hele tatt.

Påstand 5: Skattereformens bidrag til Big Business vil føre til høyere lønninger for amerikanske arbeidere.
Påstanden fra Trump er at den reduserte skattesatsen for selskaper – fra 35 prosent til 20 prosent – vil medføre en inntektsøkning for vanlige arbeidere på 4000 dollar som en følge av det som i USA kalles «trickle down-teorien.» På norsk kan det noe nølende oversettes med: Når det regner på presten så drypper det på klokkeren.

Big Business får en gavepakke på 890 milliarder, enkeltpersoner får 441 milliarder og Eiendom 83 milliarder.

Hans økonomiske råd har gått enda høyere og sagt at økningen i lønningene vil ligge på rundt 9000 dollar.

Økonomene er ikke enige i det – verken de på høyresiden eller de på venstresiden eller de i midten. En studie i regi av IGM Economic Experts Panel – en gruppe som samler økonomer langs hele den ideologiske aksen – fant at nesten ingen økonomer var enig i denne påstanden.

Grunnen til det er enkel: Siden 2010 har amerikanske selskaper hatt rekordhøy profitt uten at lønningene har økt noe særlig.

Påstand 6: President Donald Trump vil ikke personlig tjene på skattereformen.
Finansminister Steven Mnuchin sa det rett ut i oktober i fjor: «Det er helt åpenbart, og jeg innrømmer det, at eiendomsskatten først og fremst vil gagne de rike.»

Det gamle skattesystemet var slik at foreldre kunne overlate eiendom verdt 11 millioner dollar til barna sine uten å betale en krone i skatt. I 2016 var det bare 5219 av i alt 2,6 millioner som døde som kom over denne grensen og betalte skatt av det de arvet – omtrent 0,2 prosent av totalen. Disse 0,2 prosentene er altså USAs aller, aller rikeste, og de vil nå også slippe eiendomsskatt.

En av dem som kom over 11 millioner-terskelen var Donald Trump selv, pluss en håndfull medlemmer av staben hans.

Det er mer: Private og familieeide selskaper vil få skattelettelser, men de vil også få færre muligheter til å bruke fradrag. Det er imidlertid én sektor der alle fradragene er beholdt: Eiendom. Og det er nettopp i denne bransjen at Trump tjener pengene sine.

Trumps eiendomsimperium vil spare én milliard dollar i skatt under den nye reformen, og enkeltpersoner i hans administrasjon vil spare til sammen 3,5 milliarder dollar i skatt, har American Progress Action Fund regnet ut.

«Eiendom gjør det glimrende,» sier skatteekspert Daniel N. Shaviro ved New York University Law School. – «Det er vanskelig å forestille seg hva de ellers kunne ha spurt om.»

Påstand 7: Skattereformen er på linje med den Ronald Reagan fikk igjennom på 1980-tallet.
Reformen hylles som en gjentakelse av Ronald Reagans store skattelettelser i 1986. Den gang ble selskapsskatten redusert fra 46 prosent til 34 prosent. Det ingen republikanere snakker høyt om er at Reagans skattereform fjernet så mange fradrag for selskapene at de faktisk betalte mer i skatt i årene etterpå. Effekten av den reformen var at ulikheten ble redusert fordi skatt på kapitalinntekter økte og vanlige folk også fikk solide skatteletter. Reagans skattereform førte dermed til at GINI-indeksen ble flyttet i retning av et mer egalitært samfunn.

Ronald Reagan signerer skattereformen i 1981.

Dagens skattereform er ekstremt regressiv, med andre ord: den gir de rike aller mest.

En annen forskjell mellom Reagans skattereform og den som republikanerne kjørte igjennom Kongressen uten noen form for høring før nyttår er at reformen fra 1986 var det som kalles revenue neutral. Den førte altså ikke til lavere inntekter til staten. Dagens reform vil koste USA mellom 1000 milliarder og1500 milliarder dollar.

Det er bedre å sammenligne skattereformen av i dag med den Reagan stablet på beina i 1981, som kostet formidable 2,9 prosent av BNP i de fire årene etterpå – eller, som The Economist oppsummerer, «det ville den ha kostet hvis ikke republikanerne hadde brukt de neste fire årene til panisk å reversere skattelettelsene for å få kontroll over de gigantiske underskuddene som fulgte i dens kjølvann. Ifølge det amerikanske finansdepartementet ble det i årene 1982 til 1985 – og merk at dette var under Reagan – innført skatteskjerpelser som tilsvarte 1,7 prosent av BNP.

Påstand 8: Skattereformen vil gjøre slutt på kreativ «skatteplanlegging».
De største vinnerne av denne reformen er skatteeksperter, advokater og regnskapsførere, oppsummerer The Economist. Mulighetene for å shoppe den skatten man ønsker er legio i den nye skattereformen, først og fremst fordi det vil stå mange profesjonelle fritt å starte selskaper i stedet for å ta ut lønna si som ansatt. På den måten vil skatten bli redusert fra 40 prosent på vanlig inntekt til 20 prosent for selskaper. Det sier seg selv at vanlige arbeidere ikke vil ha denne muligheten. Men leger, advokater og andre profesjonelle vil kunne gjøre det.

Det gjør at samme aktivitet vil bli skattet på ulike måter alt etter hvordan man er organisert.

– Vi har aldri tidligere hatt et skattesystem der lønnsmottakere har blitt så substansielt straffet i forhold til dem som tjener penger på andre måter, sier seniorrådgiver ved Brookings Institute og tidligere ansatt i finansdepartementet, Adam Looney.

Påstand 9: Den såkalte tax holiday vil repatriere milliarder av dollar tjent i utlandet, og holdt i utlandet på grunn av skattesatsene hjemme, tilbake til USA. Disse pengene vil gå til økte investeringer og til å lønne arbeiderne bedre.
Apple sitter på 260 milliarder dollar i utenlandsformue som det ikke skattes av i USA. Microsoft har parkert nærmere 120 milliarder dollar i utlandet. Den farmasøytiske giganten Pfizer har aldri avslørt hvor mye de har «gjemt unna,» men ifølge Institute on Taxation and Economic Policy dreide det seg om 200 milliarder dollar i 2016.

Det hadde selvfølgelig vært en enorm fordel for alle om disse pengene kunne vært hentet tilbake med et slags amnesti, og det er det man gjør nå. Skattereformen innebærer at selskapene kan bringe tilbake denne samlede penge-sekken mot en skatt på 12 prosent, mye lavere enn den tidligere selskapsskatten på 35 prosent og lavere enn den nye, reduserte selskapsskatten på 20 prosent.

Det er bare det at eksperimentet har vært forsøkt før. I 2004 gnålte de gigantiske multinasjonale selskapene seg til en skattesats på bare 5,25 prosent hvis de hentet pengene hjem til USA. De lovte at pengene skulle brukes til investeringer, nyansettelser og forskning og utvikling. Faktisk lovet de 500 000 nye arbeidsplasser dersom de fikk det som de ville.

Det fikk de. Og pengene flommet tilbake – hele 299 milliarder dollar, eller fem ganger så mye som i et vanlig år. Men jobbene kom ikke. Ei heller investeringer. Ei heller forskning og utvikling.

Noen år seinere ble det gjennomført en svær studie i regi av Massachusetts Institute of Technology, Harvard og University of Illinois som konkluderte med at «repatrieringen av penger verken førte til en økning i investeringene, innenlands sysselsetting eller forskning og utvikling». I stedet fant selskapene måter å bruke pengene på til å berike egne sjefer og aksjeeiere. Pfizer, for eksempel, førte hjem 35,5 milliarder dollar, men brukte 20 milliarder av dem til gjenkjøp av aksjer. Innen 2007 var den samlede lønna til selskapets fem toppsjefer 13 millioner dollar høyere enn i 2004. Arbeidsstokken i USA hadde derimot sunket med 12.000 mann.

Man kan fortsette. Hewlett-Packard brakte hjem 14,5 milliarder dollar, brukte 22 milliarder til gjenkjøp av aksjer de neste tre årene og kuttet arbeidsstyrken med 8500 mann. Tobakkselskapet Altria tok hjem seks milliarder dollar, brukte 2,5 milliarder på aksjegjenkjøp, ga sjefene 50 millioner dollar mer i lønn og kuttet arbeidsstyrken med 6000.

En kommisjon nedsatt av Senatet fant at de 15 toppselskapene som brakte hjem penger for å investere i den amerikanske økonomien og øke antall arbeidsplasser kvittet seg med 20.931 arbeidere i perioden som «skatteferien» varte mens de økte topplønningene med 27 prosent fra 2004 til 2005 og med 30 prosent fra 2005 til 2006.

Kritikerne er mer enn skeptisk til at det blir noe annerledes denne gang. Årsaken er at selskapene allerede henter inn historiske profitter som definitivt ikke går til verken økt sysselsetting, flere investeringer eller forskning og utvikling.

Påstand 10: Skattereformen vil tvinge fram kutt i offentlig sektor.
Ja, det er helt riktig, og ikke minst vil det tvinge stater som blir styrt av demokratene til drastiske kutt. Det skyldes at innbyggere i hele USA ikke lenger vil kunne trekke det de betaler i delstatlig og lokal skatt fra summen de betaler til føderale myndigheter. Og det vil ramme borgerne i demokratiske stater mer enn i republikanske stater fordi stater styrt av demokratene jevnt over har en høyere skattesats enn republikanske stater.

Så der fikk republikanerne en anledning til å slå tilbake mot borgere og delstater som stemmer demokratisk.

Og som om alt dette ikke var nok: markedskreftene rotter seg også sammen mot vanlige folk. Aksjekursene stormer mot himmelen i disse dager og forventningene til profitt er fordoblet. Som The Economist skriver: «Det vil bety at en enda større del av BNP sluses inn i profitt og at arbeidere vil få en enda lavere andel. Hvis det skulle skje, vil oppslutningen om populistiske partier gå rett gjennom taket.»

Som Walter Scheidel skriver i sin bok The Great Leveller: «Det er bare katastrofale hendelser som virkelig reduserer ulikhet.»

Donald Trump signerer sin skattereform.

Publisert i Globalt Perspektiv den 7. januar 2018.