USA: En annerledes abortdebatt

i Politikk av

Den amerikanske abortdebatten er helt annerledes enn i alle andre land. Striden står om retten til seinaborter opp til og over 20 uker, og blir bare forsterket av at politikerne rett og slett er satt på sidelinja.

TEKST GRETE GAULIN

Det var en backlash for kvinners rettigheter, og den kom i 2003. I november det året besluttet den amerikanske Kongressen å begrense kvinners adgang til abort. Ikke uventet ble vedtaket møtt med knyttede never fra den liberale fløyen i USA. For første gang på 30 år gikk kvinnekampen i revers.

Fra og med høsten 2003 var den nye normalen abortrettigheter opp til 20. uke.

Den amerikanske abortdebatten er både i form og innhold annerledes enn i noe annet land. I 2015 var den i gang igjen, etter at en abortformidler ble tatt in flagranti idet de solgte vev – ble det påstått – fra aborterte fostre på direkten i USA. Det førte til en rasende debatt under valgkampen i høst om hvorvidt Planned Parenthood skulle bli fratatt statsstøtten.

Kulturkrigen i valgkampen
Planned Parenthood er en av mange helseleverandører på det som etter sigende er et privat marked, men som i realiteten er rikelig finansiert av det offentlige. Hvert år får 300 000 amerikanske kvinner sine svangerskap avsluttet gjennom PP, noe som gjør dem til en av de største abortformidlerne i USA.

Ikke uventet gjør det også PP til det rasende navet i USAs brennhete abortdebatt. Til tross for dette, og en lang historie med rettstvister og skjulte kameraer, ble PP åpenbart tatt helt på senga da de ble filmet i en samtale med (falske) mottakere av vev fra fostre sommeren for to år siden. De brukte uker på å tilbakevise at de selger fostervev for profitt – noe de ikke har lov til – og sier de bare donerer slikt vev til forskningsinstitusjoner dersom kvinnene ønsker det – noe de har lov til. Men sakens fakta druknet som vanlig i det politiske infernoet, med republikanere som nok en gang prøver å strupe abortretten ved å nekte Planned Parenthood offentlig støtte.

Men hva er det som gjør at abort vekker til live slike intense og endog hatske følelser i USA?

Svaret ligger i en rettsavgjørelse fra 1973 som har gjort uttrykket Roe v Wade til allemannseie i dette stridbare landet med så mange sterke følelser og politiske, ideologiske og geografiske skillelinjer.

Roe v Wade
Avgjørelsen i Roe v Wade falt den 22. januar 1973. Syv av ni dommere i US Supreme Court (bildet) fant at amerikanske kvinner hadde rett til abort og at de hadde denne retten gjennom hele svangerskapet. Delstatene kunne riktignok begrense abortrettighetene i en avveining mellom morens helse og fosterets levedyktighet, men de kunne ikke frata kvinner retten til abort i første trimester, og bare under visse vilkår i annet. Først i tredje semester kunne man regulere eller endog forby abort så lenge man tok hensyn til at kvinnens helse var beskyttet.

Dermed var abortfeltet lagt åpent for amerikanske kvinner, som fikk denne retten gjennom forfatningens henvisning til «right of privacy.»Et kontroversielt tema i kvinnesaken var paradoksalt nok avgjort av en håndfull gråsprengte menn.

De siste tiårene har sett en rekke forsøk på å omstøte loven. Striden har først og fremst stått om de såkalte partial birth abortions, altså nesten-fødsel-aborter, som var lovlige fram til 2003. Det året besluttet Kongressen å forby aborter på fostre som ble delvis forløst levende. Men loven sa intet om når i svangerskapet man må regne med at en abort vil kunne forløse et levende foster. Den sa ingenting om seinaborter generelt, men bare noe om hvilke abortmetoder som var forbudt.

Det har gitt næring til et fortsatt konservativt opprør, med fokus på «horrible metoder» og «uetisk praksis.» De liberale finner sine argumenter i at nesten ingen kvinner tar seinaborter og at det bare skjer når kvinnens liv er truet eller fosteret fatalt skadet.

Få seinaborter
Tallene burde egentlig berolige abortmotstanderne. 90 prosent av alle aborter i USA skjer i løpet av de første 13 ukene, og 7.5 prosent mellom uke 14 og 20. Bare 1.5 prosent skjer etter uke 21.

Det er statistikk for aborttilhengerne. Abortmotstanderne er opptatt av andre tall, nemlig at det de siste fire tiårene har blitt utført 56 millioner aborter i USA og at det fortsatt er over en million aborterte fostre hvert år – en klar reduksjon fra de 1.6 millioner abortene årlig på 1990-tallet.

De fallende tallene til tross: det er abortmotstanderne som er på offensiven. Arenaen de kjemper på er de 50 delstatene.

Siden 2011 har delstatene vedtatt mer enn 200 restriksjoner i sine respektive abortlovgivninger, ifølge helseforskningsinstituttet Guttmacher Institute. Bare i 2013 ble det vedtatt flere enn 70 restriksjoner i 22 stater alene.

Det var samme år som så fødselen av en annen abortdebatt, nemlig hvorvidt fosteret kan føle smerte før 24 uke – en påstand det definitivt står strid om. Men det har gitt abortmotstanderne en annen arena å kjempe på enn retten til liv. «Smerte har blitt taktikk i abortdebatten,» skrev The New York Times sommeren 2013. Det traff en tidsånd i samtiden som grubler over stamcelleforskning, etikk, menneskeverd og grensedragninger for ny teknologi.

Anti-abort anno 2013

I dag har et titall stater innskrenket abortretten til de første 20 ukene. Like mange stater har innført lover som beskytter fostre «fra det stadiet der medisinsk forskning indikerer at de er i stand til å føle smerte», og drøyt 20 stater tilbyr kvinnene et «vindu til livmoren» som gjør at de kan se sine fostre real-time. Fire stater pålegger kvinnene å se slike bilder. 27 har en såkalt “Woman’s right to know”-klausul som forer kvinnene med «medisinsk korrekte opplysninger om utviklingen av hennes ufødte barn”.

Alt dette har gitt en vase av reguleringer, begrensninger, påbud og forbud i USAs 50 delstater. Like mye som antall uker er det denne «opphopningen av ydmykelser» – i ordene til New York Times-spaltist Gail Collins – som opprører feminister og liberale.

Domstolsstyre
Hvorfor kan ikke politikerne skjære igjennom og gi USA en abortlovgivning mer på linje med andre vestlige land?

Meningsmålinger viser at det ville blitt tatt godt imot. Amerikanerne er overveiende positive til en liberal abortlovgivning, men sympatien faller i takt med at fosteret nærmer seg 20 uker. Tallene varierer, men det store bildet er at litt under to tredeler av amerikanerne støtter retten til abort de første tre månedene, at 27 prosent mener det bør være tillatt i annet trimester og bare 14 prosent i siste trimester.

Og da er man ved kjernen. For dette emosjonelle og konfliktfylte spørsmålet har aldri vært avgjort av politikerne, men av Høyesterett. Det har gitt US Supreme Court en unik posisjon i det amerikanske politiske landskapet, med kontroversielle dommer om alt fra segregering til retten til ekteskap. Viktige politiske beslutninger er dermed løftet ut av Kongressen og delstatsparlamentene. Står det strid om abortloven er det Høyesterett som løser den, noe de gjorde i 2007 da de godkjente Partial Birth Abortion Ban Act fra 2003.

Det betyr at abortloven ikke kan endres raskt i tråd med endrede normer og ny teknologi. En prosess for å få en annen abortlov kan ta tiår i USA.

Antakelig er det nettopp fraværet av demokratiske prosesser som har skapt en slik frådende kulturkrig, med en antiabortfraksjon som ikke bare bruker retoriske våpen. For slik er det i USA at abortleger er utsatt for trusler, kidnappinger og endog mord mens abortklinikker raseres og kvinner nektes adgang til klinikkene av demonstranter.

For Katha Pollitt, forfatteren av Pro: Reclaiming Abortion Rights, er dagens Planned Parenthood-debatt både falsk og farlig. Det forskes på alle typer vev, også fra fostre, påpeker hun. Og denne forskningen har ett mål for øye: å redde syke mennesker.

«Det dette egentlig handler om er hvorvidt vi amerikanere skal la antiabort-ekstremister kontrollere debatten og diktere agendaen,» skriver hun i The Nation.

Publisert 2015. Oppdatert januar 2017.